Nu e mi heime!

Vel, så etter et vellykket bryllup og en fantastisk fin reise, så er det jo ikke rent lite å fortelle om . Og ikke rent få bilder heller. 800 bilder ble tatt i Thailand, og det ble jo endel brudebilder og da. De har vi altså ennå ikke fått så mange av, men når de kommer på sin plass, så skal jeg sikkert få delt de med dere som evt måtte stikke nesa deres innom her.
Jeg tenkte å skrive en liten reisedagbok om hva vi gjorde fra dag til dag i Thailand, men er nå altså ikke helt sikker på om dette er det riktige stedet å gjøre det på. Skal se om jeg kan finne meg et kløppert sted på nettet, beregnt på akkurat slikt.
Ellers, vi kom hjem igår, etter en forbasket flytur med null komma null søvn og plastmat og tykke damer på setet ved siden av med veivende armer og skvaldreprat. Trøtte? ja? Fikk sovet litt inatt da. Men igår kveld gikk jeg rundt å svaia. Jeg hadde nesten ikke balansen. Var akkurat som jeg var ombord på båt. Bølgene gikk opp og ned. Men uansett nok om det. Skal se å få begynt litt på dette skriveprosjektet mitt. Får vel starte med bryllupet. Men om det blir nu, er en helt annen sak, som jeg må tenke litt nærmere over.

La gån!

planer for?

Hmmm. Fint vær idag. Hva skal jeg da finne på mon tro.............................
Ja, jeg tror... jeg bare stikker ut en tur å gifter meg.....Jepp...høres ut som en plan. Tjollahei.

Tikken takk

Ok da. Jeg ble tatt, eller tikket eller hva jeg skal kalle det, for en stund siden. Ikke fått rompa mi i gir ennå til å få gjort noe med det. Derfor gjør jeg et forsøk på å hvertfall sette rompa mi i tredje gir for å gjøre noe med et nå.

For dere som ikke vet hva dette går ut på, så er det vel kort og godt noe sånn som dette:

Jeg er blitt tikket av en blogger, derfor må jeg skrive 6 litt sånne rare ting om meg selv, for så å tikke noen andre som må gjøre det samme. Mhm. Noe sånn. Skal nok ikke være så vanskelig å få skrevet noe rask og rusk om meg selv, så jeg tar vel utfordringen.

Here goes:

1. Da jeg var liten var jeg en syk liten perfeksjonistisk unge. i 5-6 års-alderen ble jeg skikkelig sinna hvis jeg kom utfor streken da jeg fargela med tusj. Da jeg begynte på skolen og da fikk tilberedt disse feite drabantene av noen fargeblyanter kan du selv tenke deg hvilke utfordringer jeg fikk da jeg ikke skulle komme utfor streken. Det funket rett og slett ikke. Jeg begynte å hylgaule, rakk opp og forklarte mine lidelser til læreren. Syke syke unge.

2. Jeg synes at gamle damer kan være noe av det skumleste jeg vet om. Jeg ville heller hatt en 50- år gammel voldtektsforbryter med kniv og skalpell i hånda, enn å ha en gammel, rynkete og "tilsynelatende" søt gammel dame etter meg. Orker ikke å snakke mer om det.

3. Da jeg var liten satte jeg meg for å tisse i en stor brenneslebusk.... Ikke særlig mer å si om den saken. Men jeg kan si en ting, og det er at jeg kun tisset der fordi det var en veldig "søt" person som sa det var det beste stedet å tisse hvis man først skulle tisse ute i naturen. Jeg takker og bukker.

4. En gang ble jeg lurt til å hente "sleggefett" til slegga vi skulle bruke til å rive ned veggen med. Sleggefettet var viktig å bruke på slegga av og til sfor at den ikke skulle ruste. Fjols altså.

5. I mine drømmer hadde jeg en gang en affære med Harisson Ford som Han Solo i "Star Wars". Nei, nei, nei. Ingen gull-bikini innblandet og Yabba Hut hadde heldigvis heller ikke sneket seg inn i drømmen.

6. Jeg tror en tredjedel av livet mitt har gått bort i bare dagdrømming.

Sånn. Ferdig. Kort og godt.

Får vel tikke videre da..Takk for tikk. Beste taktikken for tikken har jeg, takk. Tikk!

"The Green Mile"

Et godt råd. Hvis du tilfeldigvis skulle hete Benedicte, du har planer om å se en film og du skal se den alene, så ALDRI ALDRI ALDRI sett på "The Green Mile". Jeg har gjort det før, men nå gjorde jeg det jammen igjen. Og denne ganga tok kaka. Jeg er helt hoven i øyene mine nå. Tror aldri jeg har hulket så mye i en film. Jo, har vel kanskje vært borte i noe liknenede, men dette var helt seriøst ille. Jeg HULKET. Jeg kunne skrikt av gråt. Jeg kunne kastet meg ned på bakken og vrælt. Vrææææææælt. Forbaska. Går det virkelig ann?? Den slutten på den filmen altså. Den river mine innvoller i to, nei det er underdrivelse, minst ti deler. Sønderrevne innvoller. Aaaaarghhhh.. Den er så fin fin fin den filmen og så er den så fæl fæl fæl. Se den! Ellers går alt bra her.

Ut"dritnings"lag

Så kom dagen. Lørdag morgen våknet jeg av at det ringte på døra. Jeg hørte plutselig stemmer ute i ganga. Og inn kommer jentene marsjerende inn. "Jeg skal jo på jobb"! (For det skulle jeg jo) Men det skulle jeg jo ikke likevel, for de smarte bavianene hadde jo fikset meg en fridag. Jeg ble litt redd. Og det med ganske god grunn. Jeg ble ikke bare litt uglesett den dagen. Noen så på meg med interesse, andre med avsky, andre med gremmelse, andre med latter, andre bare overså meg, mens andre TURTE ikke se meg i øynene.. Det var flaut, veldig artig, og veldig bra at jeg begynte dagen med snaps og diverse flytende beroligende midler..

Hail to Radiohead

I det siste har jeg tatt frem "Hail to the thief" plata av Radiohead igjen. Og det slår meg like mye hver gang hvor fantstisk den skiva er. Alle innvollene mine forflytter seg og vrenger på seg (på en god måte) i ekstase. Hodet mitt flyter og det kiler i bena. Bare hør den vær så snill!! Men du må høre den mange ganger! Så oppdager du, at den sangen som var så fryktelig sær og rar og ny og uvant, faktisk er et kunststykke. Den første jeg forelsket meg i på plata var sangen "sail to the moon" Bare tittelen forteller allerede at dette er en sang som man kan drømme seg vekk i. Og for all del: Se musikkvideoene! Skal legge med en link til noen av musikkvideoene som hører med til denne plata. Se de, se de, se de. (Men ikke kom og kjeft på meg hvis du synes dette er reinspikka lort tvers igjennom. Det betyr bare at du desverre ikke har evnen til å nyte denne musikken, ikke har hørt gjennom plata mange nok ganger, eller at musikkspilleren din har klikka så den blander musikken din sammen med strofene fra Shakira.

Her kommer hvertfall linkene..(Om ikke du liker de, så se de for underholdningens skyld da vel!)

"Go To Sleep"
http://www.youtube.com/watch?v=-ZvJoICWcLE

"There There"
http://www.youtube.com/watch?v=vs1DX32t38c

"Where I end and you begin"
http://www.youtube.com/watch?v=Y2rlQdfZXUg

I am job

Så ble jeg en jobb fattigere og en jobb rikere. Vero Moda og Jack & Jones er nå stedet jeg vil befinne meg fremover. Hipp hurra for meg. Slutt på slaraffenlivet. Mange spennende ting som skjer fremover. Nesten litt overveldende mye. Men det er bra og fint og flott, og jeg er glad, smilende og forventningsfull. Vet ikke hva mer jeg skal skrive om idag egentlig. Flottflottflott.

"We fall"

Bare et lite dikt jeg laga en gang. Et dikt som ble til en liten melodi, som en gang skal bli til en ferdig sang...som en gang skal skje om 1000 år..

The girl was shocked up
and did not want to see
the boy of her love
falling from a tree
The tree was high
six feet tall
and while the boy fell
he could see the world grow small

The man was surprised
when he looked at his wife
he found that her grey hair
had been there all her life
Her wrinkly skin
had been there since her birth
and here face in existence
from beginning of earth

The old shepherd
followed his sheep to a top
He wondered why the sheep
kept moving on up
At the cliff it turned to its master and said
"I'll jump for my freedom
and a nice wollen bed"

The young boy was
standing in the middle of the street
He opened one shoe
and looked down at his feet
His feet started mooving
faster than his will
Now his body stayed put
while his feet kept going down the hill..

And we fall through life
Bitter and sweet
Keep your feet
While we dance
just fall in this
rythm hour
I

Æret være minnet om de falne snømenn..

Vel, så føler jeg litt sånne nostalgiske følelser om dagen ettersom det ikke er hvert år det faller SÅ mye hvitt ned ifra himmelen her i sør. Vekker litt barndomsminner. Ja, men så er vi mandalitter noen fine dyr da. Først så sier de: "En kan jo ikke merke det e vintår engang, stakkar barna som ikkje har noe snø å lege i. Det va andre tide da e vokste opp" osv osv. Så kommer det snø. Masse snø. Da sier mandalittene: "Dette verå e forkastelig, ha mi ikkje hatt nok a denne snøen nå? E det ikkjå kommunens snø? E det ikkje de som skal komme og hente all denne drid-snøen" ja, det er ganske morsomt å høre på. Men det er vel bare slik at vi sørlendinger, eller nordmenn generelt, har en fantastisk evne til å klage over været. Selvfølgelig, det kan jo bli for mye av en ting. Hvis jeg hadde bodd i Afrika og ønsket meg litt regn i en altfor lang tørketid, så vet jeg ikke akkurat om jeg hadde blitt fornøyd og tilfredstilt hvis jeg hadde fått en hel vannflom rett i fanget. "jippi, nå er tørketiden over og vi kan høste av åkrene og tjene litt stæsj igjen! Må bare gjenopprette åkrene, bygge en hel landsby og stifte nye familier først etter at vannet har sunket" Vel nok om det. Ikke den beste sammenlikningen jeg har hatt. Jeg synes det har vært litt fint med snø jeg. Har måkt som en helt da, og dyttet biler som en litt mindre helt, men slik må man bare ta med på kjøpet. Det er hvertfall et vakkert syn når en ser ut på gatene en mørk kveld. Og jeg liker litt å høre på når snøkrystallene knuses under føttene mine. Koselig. Ellers i disse snø-dagene har jeg gosset meg med litt musikk. Særlig tre cde'er har jeg hørt på nå. Litt for mimring alle sammen egentlig. Musikk som det er lenge siden jeg har hørt på, og veldig gøy å høre igjen. Nemlig disse:

Beth er et levende musikkinstrument..














Ei av de kuleste damene jeg vet om tror jeg.
Elsker hvordan stemmen hennes kan skrangle
som et utbrent lokomotiv. En fantastastisk kunstner.
Her må du sjekke ut låta "Shame", "It's you" og
"the darker days of me and him"(+resten)










Kunne virkelig ønske jeg hdde Tori Amos'
pianofingre. En genial låt-skriver med flott
gåse-hud stemme og hender.

Det snør, det blåser, det snør, det blåser

Alle har vel hørt om snø-kaoset som flakser og herjer i Agder og spessielt mot Grimstad. Min brutter og kona bor tilfeldigvis midt oppi dette ståheiet. De kan ikke komme på jobb, eller komme inn i boden å hente ved. Snøen rekker nå opp til ANDRE etasje på huset deres! Litt vittig, når den ene utekatten deres skulle hoppe ut av kjøkkenvinduet som vanlig. Det var bare et stort svart hull etter der den landet. Og i bunnen av en to meter lang grop nedi snøen var det bare å se to forvillede katteøyne som trodde at hele verden hadde rast sammen. Hehe. Disse to bildene sendte han idag.

Nøkkelspiseren -fortsettelse

Så...jeg stod opp idag og lette gjennom huset en gang til..nei, faktisk mange ganger til!
Fant ingenting. Så det vi har kommet frem til, er egentlig det at det ikke kan være meg som har tustet dem vekk (En byrde mindre). Vi har også kommet frem til at det antageligvis er noen som har stjelt alle nøklene (en byrde mer). Så da kom vi frem til at det var lurt å bytte ut låsene, hvilket vi gjorde (En byrde mindre) De låsene er dyre (en byrde mer) Men vi får de billige likevel (en byrde mindre) . Så, det har vært en lang dag med spekulasjoner og teorier. Men nå har jeg slått meg til ro med at noen har tatt de og ikke jeg. (høres en smule ironisk ut) Hvis jeg nå oppdager de hos meg selv eller et sted jeg har lagt de, så skal jeg bare stille og rolig liste meg inn og legge de på plass, og så, stille og rolig bestille en billett til Kina, eller et sted i Asia det er vanskelig å finne meg, og starte et nytt liv. Begynne heeelt på nytt. Blanke ark. Nye fargestifter. Stille og rolig. Der skal jeg leve et nøkkelfritt liv i rolig sus og rolig dus...

Nøkkelspiseren

Dette har vært en forferdelig forferdelig dag. Spør meg hvorfor, og jeg vil svare deg: "Jo fordi jeg har funnet ut av at jeg egentlig er ei sinsyk psykopatdame med vrangforestillinger og kortidshukommelse og som lider av kronisk "surrete-i-hodet"-het.
Jeg mener jeg holder på å klikke.
Det er et fenomen her at nøkler i leiligheten i huset forsvinner. Ikke bare EN, men MANGE! FORSVINNER! Og siden jeg hver gang har vært så heldig å ha vært den siste som skal ha vært borte i eller sett disse nøklene før deres forsvinningsnumre, så er jeg hovedmistenkt for øyeblikket. Det er fryktelig komplisert. Vi har lett gjennom hele huset. Nøklene er vekk. Har noen tatt de? Har jeg vært så surrete og lagt de fra meg et sted? Men siden vi har sett i alle krinkler og kroker, og skal de ha landet der et sted, så må jeg enten ha presset dem inn i en takbjelke, stappet de inn i isolasjon, gravd de ned i jorda, eller spist de. Og til og med den ene nøkkelen kunne jeg sverget på at jeg ikke hadde brukt. Men ALT tyder på jeg har det. Altså jeg føler jeg har gått no himla i søvne her. Kan man virkelig huske så forbaska feil. Hårreisende er dette. Imorra skal jeg bestille tid til røntgen. Kanskje de finner nøklene i magen min. Har kanskje spist dem uten å tenke meg om. Hadde hvertfall vært en naturlig forklaring... Ååååååå... Er det noe som kan gjøre meg oppskaket, så er det sånn dritt-ting som dette. Kanskje må vi til å bytte lås nå da, og typisk så dukker de opp hos MEG to dager etterpå!! Åååååååååååååååååååååååååååååååå...Jeg fatter ingen ingen ting. Dessuten føler vi at ting i leiligheten er flyttet på! For eksempel: Plutselig ligger det 3 "TineMelk"-kulepenner på gulvet ved senga. Ingen av oss har noen gang brukt slike penner. Danmarksbilletter (gratis) er vekk. Støvsugeren har forvillet seg fra en plass til en annen. Tror egentlig bare vi begynner å bli desperate og overnervøse for at noen har stjelt nøklene og har vært, eller skal, inn å plukke litt i leiligheten. Vel, men så har jeg ikke hørt om så forbaska mange tyver som liker å etterlate seg "Tine"- penner. Nei, så ser man EN mistenksom ting, så er det vel nesten som om man "leter" etter flere. Etterhvert blir det vel slik som : "Njaaa, dette snøfnugget var nok ikke i dørkarmen vår istad!". Alle opplevelsene jeg og Tor David har med disse nøklene motsier jo hverandre. Vi begge vet snart ikke om vi er blitt sinnsyke. Ting jeg var sikker på, vet jeg ikke lenger. Akkurat som at en som er uskyldig dømt for noe en ikke har gjort. Alle bevisene peker mot en, og til slutt tror man faktisk man HAR gjort det. Jeg blir gaaaaaaaaal. Sånne uforklarlige møkka-situasjoner gjør meg spiiiinviiiill! Hvis dette er DEG! Du hvem enn som skulle lese dette, så gjør meg en stor tjeneste og slutt å kødd med oss! Vi blir jo sinnsyke og mongolide og alt som kan gå ann. Ellers er alt fint og flott. Fint vær.

Tilbakeblikk

Mareritt

Lala..Humdidumdidumdidei. Jeg vet ikke hetl hva jeg skal skrive idag. Jeg vet bare at de fingrene mine har lyst å flyte litt over disse deilige, nye tastaturtastene.

Jeg kan jo skrive litt om hva jeg drømte her forleden natt. Det var ikke en gøy drøm må du tro. Jeg drømte at jeg fikk en gammal, rusten spiker i foten. Langt inn. Jeg måtte i hui og hast på legevakta. Og alle bante vei og gjorde kysten klar for ei stakkars jente som hadde hatt en rusten spiker INNE I FOTEN! Hjerteinnfarktpasienter måtte jo selvfølgelig bare sette seg ned og vente til jeg var ferdig. Legen ropte: "Rydd plass, Rydd plass!! Og jeg kom inn. Da undersøkte han foten min, og de kom frem til at for å fjerne all rusten som hadde blitt skrelt av spikeren, så måtte de ta en sånn en ekkel, skummel kost å trøkke den opp i hullet i foten, og SKRAPE rusten vekk!! Opp og ned! Gnikk gnikk! vrisj vrasj (eller hva enn for en lyd en slik kost lager)
Jeg våknet heldigvis før de kom så langt. Da var jeg glad. Men det verste er folkens, at de faktisk GJØR dette i virkeligheten!!! Jeg tuller ikke. De gjorde det på en kompis av meg. Nervesystemet mitt blir lammet av å tenke på det.

Men jeg hadde faktisk en annen forferdelig drøm også. Den var nesten verre. Jeg skulle gå å bli massert. Profesjonell massasje, og jeg gledet meg. Men da jeg kom frem å fikk se hvem som skulle kna og klasse på meg, så ble jeg ikke så glad. Det var en pakistaner (Jeg er ikke rassist, det var ikke det som var det verste) Det verste var at han var GUL i huden (nesten sitrongul) Hadde halvlangt fettete hår, et nesegrev som begynte i panna og var et par løpemetre langt. Minnet om hun skumle dama i Ivo Caprino's "Revenka" Hun som satt nesa fast i stubben. Uansett. Tennene hans hadde også sett sine bedre dager. Så sier denne mannen til meg, mens han klasser masse olje i hendene sine "Jai masserer bare dritdaaiilig. Jai er så sjampemasse flink. Gå å kle av deg og legge dai på benken. (IIIiiiiiiiiiiiiiiirrrrrrkkkkk) Det verste er jo at jeg hører på ham. Og jeg ligger der og gruer meg noe hinsides til at jeg skal kjenne hendene hans på ryggen min. Og akkurat idet han bøyer seg frem og jeg ser skyggen av hendene hans kommer mot meg, så.................RINGER TELEFONEN MIN! Den ordentlige telefonen min!! Og jeg våkner!! Jeg tror jeg kysset mobilen min et hundretalls ganger! Ååååå..jeg elsker den. En sann venn i nød.
Vel. Det var hvertfall de marerittene jeg har hatt i det siste. Nå skal jeg snart legge meg, så kan jo hende jeg kommer med noen nye imorra.

Dream on!

Nei, Jovi, nei!

Ææææhh. Har skjedd en forferdelig feil her!
Jeg ser at Jon Bon Jovi har klart å lure seg inn på min last FM liste. Det må han ha klart da jeg forlot rommet et kvarthalvt minutt. Vel.. ikke fortvil. Benedicte har IKKE begynt å høre på Bon Jovi!... Bank i bordet.

De glade 70-åra

Skulle bare hive inn et bilde som jeg snublet over her om dagen. Utrolig morsomt når man ser at ens egen far faktisk har gått i kule slengbukser, kul skinnjakke, hadde mer hår på hodet og mer...ja..stil i det hele tatt. Jeg er også blitt fortalt at han var en kløpper til å spille fløyte til Jethro Tull. Artig. Bildet her er tatt i Risør i 1974. Han høye staken til venstre er Per og han lille korte til høyre er fattern. Sjekk den politibilen da!

Dansefeber

Helgen tok slutt. Hadde det kjempekoselig med Isabel på Fredag. Vi kjadret, spiste middag, drakk et par øl og spilte og sang litt. Vi mimret gammel musikk og vi mimret ny musikk. Kl 4 på natta satt vi og så på musikkvideoer. Sånne musikkvideoer man ikke får ut av hodet. Bjørk, Sigur Ros osv... Verdt å se på.
Nå kjenner jeg faktisk at et lite kick begynner å danne seg og ta form hos meg. Dansing. Det kribler i kroppen. Jeg vil danse. Jeg vil lage no kult. Noe alla' det jeg tenkte ut her forleden natt.
En dans med mange gode musikk-kombinasjoner. Hvis jeg slår sammen litt Sigur Ros, litt Brian Eno, litt Mogwai, Bjørk og Portishead. Det kunne vært spennende å se hva som hadde kommet ut av det. Blir spessielt, men forhåpentligvis kult.
Nok om det. Skal heller si fra hvis det i det hele tatt blir noe av denne idee'n.

Vel...dans opp på bordet folkens! Eller under...(hvis du er en dverg)

Langt der inne i granskogsfjorden....

Vel, så var visst helgen kommet, og idag har jeg en flott plan. Får besøk av selveste isabel. Vi skal kose oss med musikk, et par øl, kanskje en gitar eller to og sist men ikke minst: chillimarinerte scampi. Jepp, du leste riktig. Kommer Benedicte til å klare å lage gode chillimarinerte scampi? Det vet ikke Benedicte, og nettop derfor, kjøper hun også inn godt med pizza.

Må vel handle ingrediensene på tilbudsenteret da. Der liker jeg meg ikke så godt. Vel, de har mye spennende utvalg. Men de har for mye! Jeg går meg vill og jeg drar med meg alt det jeg ikke skal ha, og alt det jeg aldri kommer til å bruke. Og det er jammen meg ikke så forbaska billig der som de vil ha det til.

Vel, hvertfall blir det koselig.
Er det ellers noe nytt?? Njaaaa..neii tror ikke det. Jo!! Jeg heter Gran. Kan du tenke deg. Hvorfor, spør du? Fordi at jeg for lengst har skjønt at jeg er lei av å skrive Skogsfjord. Det er så langt, og navnet mitt er jo langt fra før. Så siden jeg måtte skaffe meg nytt pass til ferien vår, så måtte jeg ta navnet nå. Det var litt kjipt, for jeg hadde enda et navn i tankene. Et som ligger i familien min. Hvis jeg hadde fått det også i samme slengen, så hadde min tittel vært: "Benedicte Benoni Gran" Litt rart kanskje? Jeg liker Benoni. Får se med tiden hva jeg gjør.
Foreløpig er jeg hvertfall blitt kvitt en hel skogsfjord, nå står det bare et tre igjen. Godt jeg ikke slo de navnene sammen. Hadde blitt altfor mange trær..

Konspirasjoner

For bare å tiføye en kommentar til det jeg skrev på den siste bloggen.
Jeg vil bare anbefale dere å ikke gjøre det samme. Jeg er overbevisst om at datamaskinen min kan se og høre alt jeg gjør og sier. Og jeg tror den liker å drive meg til vanvidd. I dag virker ikke printeren min. Ingen forklarlig grunn. Alt er som det skal være. Det er blekk, det er papir og tilkoblinga er som den skal. Men den vil ikke. Den bare har ikke lyst. Jeg er overbevist om at datamskinen min, og selgeren på Salvesen har en konspirasjon mot meg. Nå har printeren gjort jobben sin (ved å opptre som en skinndød), og nå er liksom meningen at jeg skal springe meg ihjel bort til Salvesen og kjøpe meg en ny. En dyr, ny printer. Men jeg biter ikke på det må dere tro. Jeg skal plage den, torturere den, spytte på den og kanskje sparke littebitt. Jeg skal knekke den. Så forbaska psykisk sterk vet jeg at den ikke er. Jeg skal tyne den for informasjon så til de grader, at den kommer til å være snill som et lam etterpå. Men før det kan skje må jeg knekke den. Deretter er det selgerens tur.

Dagens irritasjonsmomenter

Idag har jeg fått bekreftet hvilke enkle ting og situasjoner i hverdagen som gjør meg hissig.

Nr 1. Trafikken. Med stor T! (Sjåfører og fotgjengere som tror de eier hele verden+sjåfører og fotgjengere som ikke skulle eid mer enn...ett par sokker? (Hvertfall alt annet en bil og sko) Det samme gjelder da selvfølgelig for syklister. Ikke det at jeg er en så perfekt billist. Men det er uansett for tungvint å gå rundt og irritere seg over seg selv hele tiden..

Nr 2. Når det er ting jeg ikke finner!! Særlig hvis de må brukes nå! Du står med de i hånda, snur deg en omdreining for kanskje man skal se hvem som går forbi, ikke vet jeg. Du snur deg, og et eller annet lite grønt troll har nasket det rett ut av handa di. Må nødt å være no slikt. Det som er kjent fenomen når jeg er stressa og har dårlig tid, er at jeg har nøklene i hånda, men finner ikke mobilen. Nøklene legger jeg fra meg, og etter at jeg har funnet mobilen, så finner jeg ikke nøklene. Slik holder det gjerne på en stund. Forbannede timer. En gang glemte jeg meg selv. Har ennå ikke funnet meg. Ligger vel et sted i huttaheiti.

Nr 3. Når tastaturet eller annet datagraps ikke virker som det skal. Jeg får lyst å gjøre som min bror da. Var veldig greit å kvitte seg med ei fullstendig ubrukelig mus ved å smashe den istykker med en dr. martens sko. Jeg liker Dr. Martens sko. De kan brukes til så mangt og mye.
Idag skjedde det jo no helt for ille, som gjorde meg en smule hissig.
Jeg trengte å gjøre en del på dataen idag. Og jeg trengte å skrive mye. Plutselig funker ikke tastaturet! Funket ikke! Jeg prøvde alt. Vel, tenker jeg, ikke no vits i å gråte over ødelagt tastatur. Så jeg spurter ut i Opelen min i en kapteinsfart og kjører bort til Salvesen i andre etasje der. Hadde bestemt meg for at det skulle være noe litt billig, men bra. Men typisk meg. Jeg klarer bare ikke kjøpe noe halvt noe!! Så tar selgeren og viser meg det billigste, og jeg synes det ser greit ut. Så, viser den forbaska dyktige selgeren meg et annet tastatur, særdeles dyrere, men aaaah, så mye finere! Stilrent, deilige knapper, og fint oppsett. Jeg tar det. Og selgeren smiler fornøyd. Jeg kommer hjem, og av ren refleks, så prøver jeg knappene en gang til på det gamle... Og DET FUNKER!! Tror du ikke det funker?? Det har sikkert aldri i hele sin datahistorie funket så bra før. Ikke engang da det var nylagd. Det har utviklet seg selv til helt nye høyder. Aldri har et tastatur i denne verden, fungert på en så fantastisk måte før. Så hva gjør jeg? Jeg begynner med konsonantene, de smaker ikke så godt, men det føles bra å høre de knase istykker sammen med tennene mine...Neida neida. Jeg var irritert, men det finnes nå grenser. .

Men typisk.

Skal vi se, dette var jo rene terapien, å få ut alt som har plaget meg i løpet av dagen.
Men som vi vet, så må alle psykologi og terapi-timer ha en ende. Jeg ser vel at jeg har drøyd den litt ut. Så jeg skal slutte nå. Beklager hvis du har lest alt dette. Sikkert ikke like gøy for deg å lese, som det er for meg å skrive (med nytt tastatur)

Jeg får hvertfall ta kvelden. Jeg skal ta meg en lur, drømme om tastatur Om alle dens lurerier og mine skriverier.

Tom Fredrik's i vente?

Tor David kom på en fenomenalistisk fantastisk ultrastrålende ide' til bryllupet.

Det handler om sang, det handler om musikk, det handler om humor, det handler på en måte om dans og sist men ikke minst, så handler det om disse tre karene:















Dr. Bombay, Michael Moore og Donkey kong. Kanskje ikke det som står på ID-kortene, men det holder tilstrekkelig. Jeg sier bare, at hvis dette blir en realitet, så kommer jeg til å glede rompa mi av meg. Aajajaj blir gøy! Klodens morsomste mann+ to medsammensvorne og talentfulle musikere.

Verden er god

Våken

Jeg får ikke sove. Jeg er våken. Samtidig er jeg trøtt. Ligger og spekulerer på alt som kan spekuleres på. Ting som er nyttige og ting som er unyttige. Et eksempel på hva som er nyttig å tenke på, er for eksempel alt det jeg skal få gjort imorra. Ting som ikke er fullt så nyttige, er for eksempel det å ligge å lage en hel dans inni hodet sitt. En hel opptreden, med scenelys, bevegelser og stemning. Jepp, tuller ikke, hadde en hel fantastisk forestilling i hodet mitt. En slags dans til Sigur Ros. Det kunne blitt magisk hadde man fått det til, alt det jeg så for meg.. Men imorra er det glemt. Det vet jeg. Men det var fint i hodet mitt så lenge det varte..

Men likevel, vedder på at jeg kommer til å få danse-kick i løpet av morgendagen.
Jeg og alle disse kickene!! Alltid skal jeg få dilla og supermotivasjon til noe. Så varer det et blaff og så er det vekk. Ikke helt vekk da. Men i perioder blir jeg opphengt i forskjellige ting ( opphengt slik at hvert sekund av ledig fritid går til det, og omtrent bare det) Vel, noen ganger holder det seg jevnlig oppadgående. Men på et lavere nivå enn selve kicket uansett. Jøss, for noe sprøyt. Er trøtt. Men uansett. Jeg får somtider: Danse-kick, musikk-kick, skrive dikt-kick, synge-kick, lese-kick, matlagings-kick, gitar-kick, piano-kick, jonas b.-kick, ta til seg nyttig kunnskap-kick osv osv. Vel, alle disse kickene har vel aldri fått like stort omfang som visse andre. Og det er flere jeg kunne nevnt, men som jeg ser er lurere å la være.

Forresten, er det noen som vet hvor lydtette sånne hvite Opel Corsa'er er? Jeg tok meg selv i å synge i bilen min idag. Ikke bare av halv hals heller. Full hals, midt i sentrum. Musikken var ikke høyt på en gang. Tror de fleste kanskje kunne hørt meg, og om ikke de gjorde det, så så de vel noen gap inni bilen, som var større enn hele hodet mitt. Så vel ut som jeg prøvde å gape over rattet mitt. Vel, jeg skal hvertfall tenke litt nøyere over dette til neste gang jeg skal kjøre bil. Men bare når jeg kjører i sentrum og andre tettbebygde strøk. Fugler, trær og grøftekanter slipper ikke unna jungelbrølene fra min Corsa. Åj. Jeg fikk plutselig en forferdelig tanke!! Har lest at elger ser så dårlig at de faktisk har prøvd å parre seg med biler!!! Da må hvertfall jeg holde kjeften min igjen. Skal ikke lage no parre-lokke lyder her. Jeg vet jo ikke hva elgen tenner på. Tenke seg at jeg synger "Obladi shalalali-long-li-lonnng--jejeje-dudelideia-rai rai" (Ikke min mest brukte strofe, men alt kan jo forekomme), så hører elgen at jeg EGENTLIG sier: "Cåm- hier- liddel -moosie- moose- moos-, and- håmp- ån -mai -eksåspaip- ænd- tåch- mai- låvely -blinkin -fråntlæights- åll -naight -låååång" (Skabbete engelsk, ja, det er en dansk-engelsk moose dette her tror jeg)
Jeg vil uansett IKKE at en elg skal gjøre noen av disse ovennevnte tingene med min bil.

Jeg skal slutte å synge i bilen.

Tror jeg må slutte å lese i sånne faktabøker. Selv om man lærer mye gøy og unyttig.
Visste du for eksempel, at en blekksprut spiser tentaklene sine hvis ikke de finner annen mat?
Eller at Bill Clinton hadde en forkjærlighet for kylling?
Eller at de måtte sette ned farten på noen av Bruce Lee's slåss-scener fordi han var for rask?
Eller at det er kjempemange amerikanere som årlig skader seg på støvsugere, kulepenner, do-lokk og brusautomater?
Eller at det var ei eller anna skuespillerinne som var et eller annet antall år gammel som spilte ei eller anna jente som var et eller annet særdeles mye mindre antall år? (Ser at jeg trenger boka litt igjen nå)

Men nå mine jenter og gutter
damer og herrer
kvinner og menn
tøser og pjokker
piger og drenger
tjeier og killer
Mædchen und Jungen (ja vet det, fant ikke bokstavene)

I will gåo tu bed..æææænd sliiiip verrrrii taaight. taaaight laik a taiger.

Naity nait

Thailand

Tur for to til Thailand bestilt!! Bestiiiilt!!
Gleder jeg meg?
ja. ja! jaaaaaaaaaaaaaaa!!!!!!!

Matlusker, rivelusker og bassilusker

Så, på fredag var jeg og Tor David hos min kjære brutter og svigerinna mi. Vi skulle vente oss en tre-retters middag, og det skal jeg love deg vi fikk! Forrett: And med salat og hjemmelaget hvitløksdressing. Hovedrett: Marinert lammelår, stekte poteter i hvitløksolje, stekte grønnsaker og rødvinssaus. Dessert: Frukt med krem, sjokoladebiter og sjokoladesaus. Jeg priste tungen min lykkelig for at den hadde smaksløkene i behold, og for at den fortsatt hadde bolig i min munn. Jeg tilga den også alle de gangene den har sagt ting den ikke skulle (Alle kan jo gjøre feil) Et fantastisk måltid var det. Og, ja, tungen gjengjeldte mine takksigelser. Det var jo faktisk meg som puttet maten inni munnen.

Lørdag skulle vi rive litt i huset. Eller rettere sagt, Tor David skulle rive, jeg skulle rydde. Skal ikke gi meg no credit her. Jeg er svak som et lam.. ja, lammelår. Vi kom vel ikke igang før i 7-8 tiden på kvelden. Men gjort ble det nå hvertfall. Nå ligger det 100 tonn med gamle materialer i bakgården. Såvidt det går ann å se huset. Ennå ikke fått en rusten spiker i beinet da. Gratulerer til meg! Ser vel at det helst forblir slik.

Nå er jeg syk da. Vært dårlig idag, og ser vel at morgendagen kommer til å bli en dag som vil holde meg i senga. Merker hvertfall at basseluskene ikke driver meg i en god retning.
Vel, vel, da er det hvertfall godt å ha en bok. Leser fortsatt "Kafka på stranden", men er på de siste sider nå. Og da blir det vel å ta fatt på en ny en.

God natt, bak en katt, i en hatt, med en skatt, som er tatt..

Last FM og uferdige pianoferdigheter

Ååååååch...Denne såkalte scrobblinga på Last FM, er no herk. Hvorfor? Fordi jeg ikke får det til. Det er ikke noe gøy å ikke få ting til. Aaaaaarghhh.
Men ok, skal love meg selv at jeg ikke skal sitte oppe hele natta for å prøve å finne ut av det.

Vel, over til noe annet. Har begynt å prøve å lære meg å spille litt piano. Ok, nå lyver jeg litt. Det er bare et sånn wanna-be piano. Wanna-be piano lyd med wanna-be piano tangenter. Men i prinsippet så lærer jeg jo litt likevel. Forhåpentligvis. Hvertfall veldig artig. Men jeg har en dum tendens til å begynne på toppen, for så å deise rett ned til bunns, istedet for å begynne på bunnen og stige til topps. Ikke helt bra. Det er jo bare det, at de fleste sangene jeg ønsker å lære på piano, består av ganske mye mer enn pling-plong-plang. Det er så mange plinger og plonger der at fingrene mine snart må legges inn på sinnsykehospital. Det blir for mye for dem (for ikke å nevne mine to stakkars hjernehalvdeler). Men vi får se. Det viktigste er vel å kose seg med det:)

Aaaaaargggh. Den Last Fm'en. Jeg irriterer meg fordervet!

Eller kanskje er jeg bare sulten, og dermed gretten? Hmmmm...jepp! Det var jeg. Og det skal jeg gjøre noe med.
Kanskje jeg bare skal spise hardiscen min? Eller altså datamaskinens hardisc. (Ikke no Hannibal Lector tendenser her) Jeg vet jo at Last Fm'en softwaren finnes et sted der. Og hvis jeg spiser den har jeg ett mindre problem, pluss, jeg blir god og mett. Tror jeg da. Har aldri prøvd å spise noe sånt før.

Jaja, mens jeg skrur opp dataen min og tilbereder meg selv et dyktig bra måltid, så håper jeg dere, eller bare du, eller ingen som helst, som har lest dette, får en forrykende aften videre.

Bon Appétit til meg

Mimring og godteri-lengsler

Vel så var jeg en tur hos min kjære venninne igår. Hun bor på Mydland, så det ble en halvtimes kjøretid på meg, noe som jeg faktisk nøt til det fulle, ettersom at god musikk var på plass i høytalerne. Men det var glatt da, fytti katta, men heldigvis ingen grevlinger, antiloper eller elefanter som tok selvmordsforsøk foran bilen min da, slik man må regne med når man kjører på heia.

Vel, godt og vel fremme, og jeg får god middag, sjokoladepudding og masse annet godt som jeg helst ikke vil snakke om siden jeg på dette nåværende tidspunkt er så godterisjuk at det er like før jeg kaster meg over en gammel melispakke, eller en nugattiboks. Neida, kommer nok ikke til å gjøre det. Det hadde faktisk bydd meg litt imot. Et enklere valg er jo bare gå ut å handle litt namenam. Men gidder jeg det nå? Er det i det hele tatt fornuftig? Jeg legger saken fra meg, og venter heller til det dukker opp noe godteri i skapet mitt som jeg har oversett..

Var hvertfall uansett en særdeles hyggelig kveld. Ble snakk om gamle dager, gamle venner, gamle hendelser og nye hendelser som er i vente.

Jeg husker meget godt sist gang vi satt slik og bablet. Det endte med at gitaren plutselig bare dukket opp på fanget, hvilket som resulterte i at vi kom til å lage verdens motbydeligste og styggeste sang som noen gang er blitt til, eller kommer til å bli til på denne kloden.
Kan nevne at den inneholdt litt spansk, diverse dyrelyder, skriking og en fantastisk growling!
Pure improvisasjon. Håper dere folkens aldri får hørt den, selv om jeg vet at noen av dere allerede har det...

Vel, vet ikke hva mer jeg skal skrive om idag.

Så "Nacho Libre" med Jack Black, og det var artig, mhm.

Benedicte takker for seg og teller ned til avlogging.
5-4-ignition-2-1....go!

Mr.Grand dad

Måtte nesten trekke litt på smilebåndet her forleden, da jeg kom til å tenke på min storhetstid som "Mr. Grand dad"- reporter. Ja, rørt blir jeg, når jeg tenker på alle de fine bildene vi fikk snikskytt, den rørende Mr. Grand dad rappelåta, og de fine tankene og synsspunktene han delte med oss. Jeg takker crewet, bestående av Stian og Aleksander, for å ha delt denne fantastiske tiden med meg.

Hva sier du?

Hvem er Mr. Grand dad?
Ha ha ha...åjåj

Han er bare den fremste norske engelskspråklige forskeren som ennå er i live (trolig).
Synspunktene hans ble avdekket for første gang i Team Antonsen. Da gikk han vel under et ganske annet navn. Men idag kjenner vi alle ham som den han virkelig er, den staute, barske, liberalske og hardnakkede Mr. Grand dad!

Husker du ikke?
Kanskje dette kan hjelpe deg.

Hvem kan vel glemme Mr. Grand dad' første

møte med Arafat? *sukk* (får noe rusk i øyene her)

For ikke å nevne den 7'ende Mr. Grand dad i huset?

Vi kan heller ikke unngå å nevne hans PR-kåte
far, Mr. Grand Poppy, som hadde store kvaler

med å svelge sønnens berømmelse og popularitet.
Bildet er tatt på Sjøsanden en varm sommerdag 2006. Men det er ikke noe å legge imellom, Lindesnes nøyde seg med den nest beste.

Vel, vel. Dette var kun for å friske opp minnene om denne store mannen.

Ryktene sier han har rømt til Nederland for å smelte sammen et helt nytt språk ved hjelp av nederlandsk, engelsk og norske dyrevokaler. På fritiden sies det at han synes det er koselig å danse polka og løpe på dingeldang til dverger og eldre damer.

Men alt dette er jo selvfølgelig bare rykter og spekulasjoner.

Alt vi kan gjøre er å vente på Mr. Grand dad. Han vil vise seg når tiden er inne for det.

Skal se om ikke jeg kan grave litt i mine gamle filialer og mapper. Flere bilder er i vente!

Og glem nå ikke Mr. Grand dad's siste velkjente ord før han forsvant:

"yo, yo...I'm Mr. Grand dad

and Grand dad is I

Mr. Grand dad is old

but he's staying aliiiiiiiiive-ah"

"Desire"

Bob og Emmylou?
Dylan og Harris?
Synge sammen?
Flott musikk?
På "Desire" plata til Bob Dylan fra 1976?
Ja takk
Vær så god

l'introduction

Du kan juble eller gråte, le. eller sørge, danse eller kikke inn i revolversiktet ditt, men ryktene sier, at Benedicte, har skaffet seg sin egen blogg.

Disse ryktene er ei falske.

Men jeg kan likevel ærlig innrømme at jeg ikke kommer til å skrive så veldig mye her inne idag. Jeg skal på den annen side kun komme med et par anbefalinger.

En fantastisk givende film og en inspirerende bok.

Vi begynner med filmen.

Du har kanskje forhåpentligvis allerede sett den.


"Le Fabuleux destin d'Amélie Poulain"
Det er virkelig en film som får deg til å smile av livet.

Jeg så den igår. Det var ikke første gang, og som alle gangene før, så gikk jeg lykkelig til sengs etterpå.

Det er en film som får oss staute og blinde mennesker til å få opp øynene for alle de vakre tingene her i livet som en så ofte tar for gitt.

Se den!
Her kan du lese om den og se traileren:


http://www.mooviees.com/2278/trailers



Så var det en bok til alle dere lesehester og kameler:


"Kafka på stranden" av Haruki Murakami


Den er poetisk, bygd opp av flotte ord og metaforer man kan tygge lenge på, realistisk, surrealistisk, drømmende og overraskende.
En utrolig genial historie, satt sammen på en måte som bare denne forfatteren kan.

Dessuten får du pumpet og trimmet dine hjerneceller til de grader.

Her kan du lese om boken og ellers få et lite innblikk i hva som gjør denne forfatteren så spesiell. Denne siden gir deg musikk, stemning og mystikk, bilder, kunst og et lite
inntrykk av hva slags verden du befinner deg i når du leser hans bøker.

Kanskje overdriver jeg litt? Mulig, men jeg er betatt.
http://www.randomhouse.com/features/murakami/site.php?id=


Vel, så igrunnen var dette det jeg hadde tenkt å komme med nå.
Vær vis og ta mine råd.

Benedicte sier takk for seg og blogger av.

"This is the end, beautiful friend"