Dagens irritasjonsmomenter

Idag har jeg fått bekreftet hvilke enkle ting og situasjoner i hverdagen som gjør meg hissig.

Nr 1. Trafikken. Med stor T! (Sjåfører og fotgjengere som tror de eier hele verden+sjåfører og fotgjengere som ikke skulle eid mer enn...ett par sokker? (Hvertfall alt annet en bil og sko) Det samme gjelder da selvfølgelig for syklister. Ikke det at jeg er en så perfekt billist. Men det er uansett for tungvint å gå rundt og irritere seg over seg selv hele tiden..

Nr 2. Når det er ting jeg ikke finner!! Særlig hvis de må brukes nå! Du står med de i hånda, snur deg en omdreining for kanskje man skal se hvem som går forbi, ikke vet jeg. Du snur deg, og et eller annet lite grønt troll har nasket det rett ut av handa di. Må nødt å være no slikt. Det som er kjent fenomen når jeg er stressa og har dårlig tid, er at jeg har nøklene i hånda, men finner ikke mobilen. Nøklene legger jeg fra meg, og etter at jeg har funnet mobilen, så finner jeg ikke nøklene. Slik holder det gjerne på en stund. Forbannede timer. En gang glemte jeg meg selv. Har ennå ikke funnet meg. Ligger vel et sted i huttaheiti.

Nr 3. Når tastaturet eller annet datagraps ikke virker som det skal. Jeg får lyst å gjøre som min bror da. Var veldig greit å kvitte seg med ei fullstendig ubrukelig mus ved å smashe den istykker med en dr. martens sko. Jeg liker Dr. Martens sko. De kan brukes til så mangt og mye.
Idag skjedde det jo no helt for ille, som gjorde meg en smule hissig.
Jeg trengte å gjøre en del på dataen idag. Og jeg trengte å skrive mye. Plutselig funker ikke tastaturet! Funket ikke! Jeg prøvde alt. Vel, tenker jeg, ikke no vits i å gråte over ødelagt tastatur. Så jeg spurter ut i Opelen min i en kapteinsfart og kjører bort til Salvesen i andre etasje der. Hadde bestemt meg for at det skulle være noe litt billig, men bra. Men typisk meg. Jeg klarer bare ikke kjøpe noe halvt noe!! Så tar selgeren og viser meg det billigste, og jeg synes det ser greit ut. Så, viser den forbaska dyktige selgeren meg et annet tastatur, særdeles dyrere, men aaaah, så mye finere! Stilrent, deilige knapper, og fint oppsett. Jeg tar det. Og selgeren smiler fornøyd. Jeg kommer hjem, og av ren refleks, så prøver jeg knappene en gang til på det gamle... Og DET FUNKER!! Tror du ikke det funker?? Det har sikkert aldri i hele sin datahistorie funket så bra før. Ikke engang da det var nylagd. Det har utviklet seg selv til helt nye høyder. Aldri har et tastatur i denne verden, fungert på en så fantastisk måte før. Så hva gjør jeg? Jeg begynner med konsonantene, de smaker ikke så godt, men det føles bra å høre de knase istykker sammen med tennene mine...Neida neida. Jeg var irritert, men det finnes nå grenser. .

Men typisk.

Skal vi se, dette var jo rene terapien, å få ut alt som har plaget meg i løpet av dagen.
Men som vi vet, så må alle psykologi og terapi-timer ha en ende. Jeg ser vel at jeg har drøyd den litt ut. Så jeg skal slutte nå. Beklager hvis du har lest alt dette. Sikkert ikke like gøy for deg å lese, som det er for meg å skrive (med nytt tastatur)

Jeg får hvertfall ta kvelden. Jeg skal ta meg en lur, drømme om tastatur Om alle dens lurerier og mine skriverier.