Nøkkelspiseren

Dette har vært en forferdelig forferdelig dag. Spør meg hvorfor, og jeg vil svare deg: "Jo fordi jeg har funnet ut av at jeg egentlig er ei sinsyk psykopatdame med vrangforestillinger og kortidshukommelse og som lider av kronisk "surrete-i-hodet"-het.
Jeg mener jeg holder på å klikke.
Det er et fenomen her at nøkler i leiligheten i huset forsvinner. Ikke bare EN, men MANGE! FORSVINNER! Og siden jeg hver gang har vært så heldig å ha vært den siste som skal ha vært borte i eller sett disse nøklene før deres forsvinningsnumre, så er jeg hovedmistenkt for øyeblikket. Det er fryktelig komplisert. Vi har lett gjennom hele huset. Nøklene er vekk. Har noen tatt de? Har jeg vært så surrete og lagt de fra meg et sted? Men siden vi har sett i alle krinkler og kroker, og skal de ha landet der et sted, så må jeg enten ha presset dem inn i en takbjelke, stappet de inn i isolasjon, gravd de ned i jorda, eller spist de. Og til og med den ene nøkkelen kunne jeg sverget på at jeg ikke hadde brukt. Men ALT tyder på jeg har det. Altså jeg føler jeg har gått no himla i søvne her. Kan man virkelig huske så forbaska feil. Hårreisende er dette. Imorra skal jeg bestille tid til røntgen. Kanskje de finner nøklene i magen min. Har kanskje spist dem uten å tenke meg om. Hadde hvertfall vært en naturlig forklaring... Ååååååå... Er det noe som kan gjøre meg oppskaket, så er det sånn dritt-ting som dette. Kanskje må vi til å bytte lås nå da, og typisk så dukker de opp hos MEG to dager etterpå!! Åååååååååååååååååååååååååååååååå...Jeg fatter ingen ingen ting. Dessuten føler vi at ting i leiligheten er flyttet på! For eksempel: Plutselig ligger det 3 "TineMelk"-kulepenner på gulvet ved senga. Ingen av oss har noen gang brukt slike penner. Danmarksbilletter (gratis) er vekk. Støvsugeren har forvillet seg fra en plass til en annen. Tror egentlig bare vi begynner å bli desperate og overnervøse for at noen har stjelt nøklene og har vært, eller skal, inn å plukke litt i leiligheten. Vel, men så har jeg ikke hørt om så forbaska mange tyver som liker å etterlate seg "Tine"- penner. Nei, så ser man EN mistenksom ting, så er det vel nesten som om man "leter" etter flere. Etterhvert blir det vel slik som : "Njaaa, dette snøfnugget var nok ikke i dørkarmen vår istad!". Alle opplevelsene jeg og Tor David har med disse nøklene motsier jo hverandre. Vi begge vet snart ikke om vi er blitt sinnsyke. Ting jeg var sikker på, vet jeg ikke lenger. Akkurat som at en som er uskyldig dømt for noe en ikke har gjort. Alle bevisene peker mot en, og til slutt tror man faktisk man HAR gjort det. Jeg blir gaaaaaaaaal. Sånne uforklarlige møkka-situasjoner gjør meg spiiiinviiiill! Hvis dette er DEG! Du hvem enn som skulle lese dette, så gjør meg en stor tjeneste og slutt å kødd med oss! Vi blir jo sinnsyke og mongolide og alt som kan gå ann. Ellers er alt fint og flott. Fint vær.