Ut"dritnings"lag

Så kom dagen. Lørdag morgen våknet jeg av at det ringte på døra. Jeg hørte plutselig stemmer ute i ganga. Og inn kommer jentene marsjerende inn. "Jeg skal jo på jobb"! (For det skulle jeg jo) Men det skulle jeg jo ikke likevel, for de smarte bavianene hadde jo fikset meg en fridag. Jeg ble litt redd. Og det med ganske god grunn. Jeg ble ikke bare litt uglesett den dagen. Noen så på meg med interesse, andre med avsky, andre med gremmelse, andre med latter, andre bare overså meg, mens andre TURTE ikke se meg i øynene.. Det var flaut, veldig artig, og veldig bra at jeg begynte dagen med snaps og diverse flytende beroligende midler..