Æret være minnet om de falne snømenn..

Vel, så føler jeg litt sånne nostalgiske følelser om dagen ettersom det ikke er hvert år det faller SÅ mye hvitt ned ifra himmelen her i sør. Vekker litt barndomsminner. Ja, men så er vi mandalitter noen fine dyr da. Først så sier de: "En kan jo ikke merke det e vintår engang, stakkar barna som ikkje har noe snø å lege i. Det va andre tide da e vokste opp" osv osv. Så kommer det snø. Masse snø. Da sier mandalittene: "Dette verå e forkastelig, ha mi ikkje hatt nok a denne snøen nå? E det ikkjå kommunens snø? E det ikkje de som skal komme og hente all denne drid-snøen" ja, det er ganske morsomt å høre på. Men det er vel bare slik at vi sørlendinger, eller nordmenn generelt, har en fantastisk evne til å klage over været. Selvfølgelig, det kan jo bli for mye av en ting. Hvis jeg hadde bodd i Afrika og ønsket meg litt regn i en altfor lang tørketid, så vet jeg ikke akkurat om jeg hadde blitt fornøyd og tilfredstilt hvis jeg hadde fått en hel vannflom rett i fanget. "jippi, nå er tørketiden over og vi kan høste av åkrene og tjene litt stæsj igjen! Må bare gjenopprette åkrene, bygge en hel landsby og stifte nye familier først etter at vannet har sunket" Vel nok om det. Ikke den beste sammenlikningen jeg har hatt. Jeg synes det har vært litt fint med snø jeg. Har måkt som en helt da, og dyttet biler som en litt mindre helt, men slik må man bare ta med på kjøpet. Det er hvertfall et vakkert syn når en ser ut på gatene en mørk kveld. Og jeg liker litt å høre på når snøkrystallene knuses under føttene mine. Koselig. Ellers i disse snø-dagene har jeg gosset meg med litt musikk. Særlig tre cde'er har jeg hørt på nå. Litt for mimring alle sammen egentlig. Musikk som det er lenge siden jeg har hørt på, og veldig gøy å høre igjen. Nemlig disse:

Beth er et levende musikkinstrument..














Ei av de kuleste damene jeg vet om tror jeg.
Elsker hvordan stemmen hennes kan skrangle
som et utbrent lokomotiv. En fantastastisk kunstner.
Her må du sjekke ut låta "Shame", "It's you" og
"the darker days of me and him"(+resten)










Kunne virkelig ønske jeg hdde Tori Amos'
pianofingre. En genial låt-skriver med flott
gåse-hud stemme og hender.

Det snør, det blåser, det snør, det blåser

Alle har vel hørt om snø-kaoset som flakser og herjer i Agder og spessielt mot Grimstad. Min brutter og kona bor tilfeldigvis midt oppi dette ståheiet. De kan ikke komme på jobb, eller komme inn i boden å hente ved. Snøen rekker nå opp til ANDRE etasje på huset deres! Litt vittig, når den ene utekatten deres skulle hoppe ut av kjøkkenvinduet som vanlig. Det var bare et stort svart hull etter der den landet. Og i bunnen av en to meter lang grop nedi snøen var det bare å se to forvillede katteøyne som trodde at hele verden hadde rast sammen. Hehe. Disse to bildene sendte han idag.

Nøkkelspiseren -fortsettelse

Så...jeg stod opp idag og lette gjennom huset en gang til..nei, faktisk mange ganger til!
Fant ingenting. Så det vi har kommet frem til, er egentlig det at det ikke kan være meg som har tustet dem vekk (En byrde mindre). Vi har også kommet frem til at det antageligvis er noen som har stjelt alle nøklene (en byrde mer). Så da kom vi frem til at det var lurt å bytte ut låsene, hvilket vi gjorde (En byrde mindre) De låsene er dyre (en byrde mer) Men vi får de billige likevel (en byrde mindre) . Så, det har vært en lang dag med spekulasjoner og teorier. Men nå har jeg slått meg til ro med at noen har tatt de og ikke jeg. (høres en smule ironisk ut) Hvis jeg nå oppdager de hos meg selv eller et sted jeg har lagt de, så skal jeg bare stille og rolig liste meg inn og legge de på plass, og så, stille og rolig bestille en billett til Kina, eller et sted i Asia det er vanskelig å finne meg, og starte et nytt liv. Begynne heeelt på nytt. Blanke ark. Nye fargestifter. Stille og rolig. Der skal jeg leve et nøkkelfritt liv i rolig sus og rolig dus...

Nøkkelspiseren

Dette har vært en forferdelig forferdelig dag. Spør meg hvorfor, og jeg vil svare deg: "Jo fordi jeg har funnet ut av at jeg egentlig er ei sinsyk psykopatdame med vrangforestillinger og kortidshukommelse og som lider av kronisk "surrete-i-hodet"-het.
Jeg mener jeg holder på å klikke.
Det er et fenomen her at nøkler i leiligheten i huset forsvinner. Ikke bare EN, men MANGE! FORSVINNER! Og siden jeg hver gang har vært så heldig å ha vært den siste som skal ha vært borte i eller sett disse nøklene før deres forsvinningsnumre, så er jeg hovedmistenkt for øyeblikket. Det er fryktelig komplisert. Vi har lett gjennom hele huset. Nøklene er vekk. Har noen tatt de? Har jeg vært så surrete og lagt de fra meg et sted? Men siden vi har sett i alle krinkler og kroker, og skal de ha landet der et sted, så må jeg enten ha presset dem inn i en takbjelke, stappet de inn i isolasjon, gravd de ned i jorda, eller spist de. Og til og med den ene nøkkelen kunne jeg sverget på at jeg ikke hadde brukt. Men ALT tyder på jeg har det. Altså jeg føler jeg har gått no himla i søvne her. Kan man virkelig huske så forbaska feil. Hårreisende er dette. Imorra skal jeg bestille tid til røntgen. Kanskje de finner nøklene i magen min. Har kanskje spist dem uten å tenke meg om. Hadde hvertfall vært en naturlig forklaring... Ååååååå... Er det noe som kan gjøre meg oppskaket, så er det sånn dritt-ting som dette. Kanskje må vi til å bytte lås nå da, og typisk så dukker de opp hos MEG to dager etterpå!! Åååååååååååååååååååååååååååååååå...Jeg fatter ingen ingen ting. Dessuten føler vi at ting i leiligheten er flyttet på! For eksempel: Plutselig ligger det 3 "TineMelk"-kulepenner på gulvet ved senga. Ingen av oss har noen gang brukt slike penner. Danmarksbilletter (gratis) er vekk. Støvsugeren har forvillet seg fra en plass til en annen. Tror egentlig bare vi begynner å bli desperate og overnervøse for at noen har stjelt nøklene og har vært, eller skal, inn å plukke litt i leiligheten. Vel, men så har jeg ikke hørt om så forbaska mange tyver som liker å etterlate seg "Tine"- penner. Nei, så ser man EN mistenksom ting, så er det vel nesten som om man "leter" etter flere. Etterhvert blir det vel slik som : "Njaaa, dette snøfnugget var nok ikke i dørkarmen vår istad!". Alle opplevelsene jeg og Tor David har med disse nøklene motsier jo hverandre. Vi begge vet snart ikke om vi er blitt sinnsyke. Ting jeg var sikker på, vet jeg ikke lenger. Akkurat som at en som er uskyldig dømt for noe en ikke har gjort. Alle bevisene peker mot en, og til slutt tror man faktisk man HAR gjort det. Jeg blir gaaaaaaaaal. Sånne uforklarlige møkka-situasjoner gjør meg spiiiinviiiill! Hvis dette er DEG! Du hvem enn som skulle lese dette, så gjør meg en stor tjeneste og slutt å kødd med oss! Vi blir jo sinnsyke og mongolide og alt som kan gå ann. Ellers er alt fint og flott. Fint vær.

Tilbakeblikk

Mareritt

Lala..Humdidumdidumdidei. Jeg vet ikke hetl hva jeg skal skrive idag. Jeg vet bare at de fingrene mine har lyst å flyte litt over disse deilige, nye tastaturtastene.

Jeg kan jo skrive litt om hva jeg drømte her forleden natt. Det var ikke en gøy drøm må du tro. Jeg drømte at jeg fikk en gammal, rusten spiker i foten. Langt inn. Jeg måtte i hui og hast på legevakta. Og alle bante vei og gjorde kysten klar for ei stakkars jente som hadde hatt en rusten spiker INNE I FOTEN! Hjerteinnfarktpasienter måtte jo selvfølgelig bare sette seg ned og vente til jeg var ferdig. Legen ropte: "Rydd plass, Rydd plass!! Og jeg kom inn. Da undersøkte han foten min, og de kom frem til at for å fjerne all rusten som hadde blitt skrelt av spikeren, så måtte de ta en sånn en ekkel, skummel kost å trøkke den opp i hullet i foten, og SKRAPE rusten vekk!! Opp og ned! Gnikk gnikk! vrisj vrasj (eller hva enn for en lyd en slik kost lager)
Jeg våknet heldigvis før de kom så langt. Da var jeg glad. Men det verste er folkens, at de faktisk GJØR dette i virkeligheten!!! Jeg tuller ikke. De gjorde det på en kompis av meg. Nervesystemet mitt blir lammet av å tenke på det.

Men jeg hadde faktisk en annen forferdelig drøm også. Den var nesten verre. Jeg skulle gå å bli massert. Profesjonell massasje, og jeg gledet meg. Men da jeg kom frem å fikk se hvem som skulle kna og klasse på meg, så ble jeg ikke så glad. Det var en pakistaner (Jeg er ikke rassist, det var ikke det som var det verste) Det verste var at han var GUL i huden (nesten sitrongul) Hadde halvlangt fettete hår, et nesegrev som begynte i panna og var et par løpemetre langt. Minnet om hun skumle dama i Ivo Caprino's "Revenka" Hun som satt nesa fast i stubben. Uansett. Tennene hans hadde også sett sine bedre dager. Så sier denne mannen til meg, mens han klasser masse olje i hendene sine "Jai masserer bare dritdaaiilig. Jai er så sjampemasse flink. Gå å kle av deg og legge dai på benken. (IIIiiiiiiiiiiiiiiirrrrrrkkkkk) Det verste er jo at jeg hører på ham. Og jeg ligger der og gruer meg noe hinsides til at jeg skal kjenne hendene hans på ryggen min. Og akkurat idet han bøyer seg frem og jeg ser skyggen av hendene hans kommer mot meg, så.................RINGER TELEFONEN MIN! Den ordentlige telefonen min!! Og jeg våkner!! Jeg tror jeg kysset mobilen min et hundretalls ganger! Ååååå..jeg elsker den. En sann venn i nød.
Vel. Det var hvertfall de marerittene jeg har hatt i det siste. Nå skal jeg snart legge meg, så kan jo hende jeg kommer med noen nye imorra.

Dream on!

Nei, Jovi, nei!

Ææææhh. Har skjedd en forferdelig feil her!
Jeg ser at Jon Bon Jovi har klart å lure seg inn på min last FM liste. Det må han ha klart da jeg forlot rommet et kvarthalvt minutt. Vel.. ikke fortvil. Benedicte har IKKE begynt å høre på Bon Jovi!... Bank i bordet.

De glade 70-åra

Skulle bare hive inn et bilde som jeg snublet over her om dagen. Utrolig morsomt når man ser at ens egen far faktisk har gått i kule slengbukser, kul skinnjakke, hadde mer hår på hodet og mer...ja..stil i det hele tatt. Jeg er også blitt fortalt at han var en kløpper til å spille fløyte til Jethro Tull. Artig. Bildet her er tatt i Risør i 1974. Han høye staken til venstre er Per og han lille korte til høyre er fattern. Sjekk den politibilen da!

Dansefeber

Helgen tok slutt. Hadde det kjempekoselig med Isabel på Fredag. Vi kjadret, spiste middag, drakk et par øl og spilte og sang litt. Vi mimret gammel musikk og vi mimret ny musikk. Kl 4 på natta satt vi og så på musikkvideoer. Sånne musikkvideoer man ikke får ut av hodet. Bjørk, Sigur Ros osv... Verdt å se på.
Nå kjenner jeg faktisk at et lite kick begynner å danne seg og ta form hos meg. Dansing. Det kribler i kroppen. Jeg vil danse. Jeg vil lage no kult. Noe alla' det jeg tenkte ut her forleden natt.
En dans med mange gode musikk-kombinasjoner. Hvis jeg slår sammen litt Sigur Ros, litt Brian Eno, litt Mogwai, Bjørk og Portishead. Det kunne vært spennende å se hva som hadde kommet ut av det. Blir spessielt, men forhåpentligvis kult.
Nok om det. Skal heller si fra hvis det i det hele tatt blir noe av denne idee'n.

Vel...dans opp på bordet folkens! Eller under...(hvis du er en dverg)

Langt der inne i granskogsfjorden....

Vel, så var visst helgen kommet, og idag har jeg en flott plan. Får besøk av selveste isabel. Vi skal kose oss med musikk, et par øl, kanskje en gitar eller to og sist men ikke minst: chillimarinerte scampi. Jepp, du leste riktig. Kommer Benedicte til å klare å lage gode chillimarinerte scampi? Det vet ikke Benedicte, og nettop derfor, kjøper hun også inn godt med pizza.

Må vel handle ingrediensene på tilbudsenteret da. Der liker jeg meg ikke så godt. Vel, de har mye spennende utvalg. Men de har for mye! Jeg går meg vill og jeg drar med meg alt det jeg ikke skal ha, og alt det jeg aldri kommer til å bruke. Og det er jammen meg ikke så forbaska billig der som de vil ha det til.

Vel, hvertfall blir det koselig.
Er det ellers noe nytt?? Njaaaa..neii tror ikke det. Jo!! Jeg heter Gran. Kan du tenke deg. Hvorfor, spør du? Fordi at jeg for lengst har skjønt at jeg er lei av å skrive Skogsfjord. Det er så langt, og navnet mitt er jo langt fra før. Så siden jeg måtte skaffe meg nytt pass til ferien vår, så måtte jeg ta navnet nå. Det var litt kjipt, for jeg hadde enda et navn i tankene. Et som ligger i familien min. Hvis jeg hadde fått det også i samme slengen, så hadde min tittel vært: "Benedicte Benoni Gran" Litt rart kanskje? Jeg liker Benoni. Får se med tiden hva jeg gjør.
Foreløpig er jeg hvertfall blitt kvitt en hel skogsfjord, nå står det bare et tre igjen. Godt jeg ikke slo de navnene sammen. Hadde blitt altfor mange trær..