Konspirasjoner

For bare å tiføye en kommentar til det jeg skrev på den siste bloggen.
Jeg vil bare anbefale dere å ikke gjøre det samme. Jeg er overbevisst om at datamaskinen min kan se og høre alt jeg gjør og sier. Og jeg tror den liker å drive meg til vanvidd. I dag virker ikke printeren min. Ingen forklarlig grunn. Alt er som det skal være. Det er blekk, det er papir og tilkoblinga er som den skal. Men den vil ikke. Den bare har ikke lyst. Jeg er overbevist om at datamskinen min, og selgeren på Salvesen har en konspirasjon mot meg. Nå har printeren gjort jobben sin (ved å opptre som en skinndød), og nå er liksom meningen at jeg skal springe meg ihjel bort til Salvesen og kjøpe meg en ny. En dyr, ny printer. Men jeg biter ikke på det må dere tro. Jeg skal plage den, torturere den, spytte på den og kanskje sparke littebitt. Jeg skal knekke den. Så forbaska psykisk sterk vet jeg at den ikke er. Jeg skal tyne den for informasjon så til de grader, at den kommer til å være snill som et lam etterpå. Men før det kan skje må jeg knekke den. Deretter er det selgerens tur.

Dagens irritasjonsmomenter

Idag har jeg fått bekreftet hvilke enkle ting og situasjoner i hverdagen som gjør meg hissig.

Nr 1. Trafikken. Med stor T! (Sjåfører og fotgjengere som tror de eier hele verden+sjåfører og fotgjengere som ikke skulle eid mer enn...ett par sokker? (Hvertfall alt annet en bil og sko) Det samme gjelder da selvfølgelig for syklister. Ikke det at jeg er en så perfekt billist. Men det er uansett for tungvint å gå rundt og irritere seg over seg selv hele tiden..

Nr 2. Når det er ting jeg ikke finner!! Særlig hvis de må brukes nå! Du står med de i hånda, snur deg en omdreining for kanskje man skal se hvem som går forbi, ikke vet jeg. Du snur deg, og et eller annet lite grønt troll har nasket det rett ut av handa di. Må nødt å være no slikt. Det som er kjent fenomen når jeg er stressa og har dårlig tid, er at jeg har nøklene i hånda, men finner ikke mobilen. Nøklene legger jeg fra meg, og etter at jeg har funnet mobilen, så finner jeg ikke nøklene. Slik holder det gjerne på en stund. Forbannede timer. En gang glemte jeg meg selv. Har ennå ikke funnet meg. Ligger vel et sted i huttaheiti.

Nr 3. Når tastaturet eller annet datagraps ikke virker som det skal. Jeg får lyst å gjøre som min bror da. Var veldig greit å kvitte seg med ei fullstendig ubrukelig mus ved å smashe den istykker med en dr. martens sko. Jeg liker Dr. Martens sko. De kan brukes til så mangt og mye.
Idag skjedde det jo no helt for ille, som gjorde meg en smule hissig.
Jeg trengte å gjøre en del på dataen idag. Og jeg trengte å skrive mye. Plutselig funker ikke tastaturet! Funket ikke! Jeg prøvde alt. Vel, tenker jeg, ikke no vits i å gråte over ødelagt tastatur. Så jeg spurter ut i Opelen min i en kapteinsfart og kjører bort til Salvesen i andre etasje der. Hadde bestemt meg for at det skulle være noe litt billig, men bra. Men typisk meg. Jeg klarer bare ikke kjøpe noe halvt noe!! Så tar selgeren og viser meg det billigste, og jeg synes det ser greit ut. Så, viser den forbaska dyktige selgeren meg et annet tastatur, særdeles dyrere, men aaaah, så mye finere! Stilrent, deilige knapper, og fint oppsett. Jeg tar det. Og selgeren smiler fornøyd. Jeg kommer hjem, og av ren refleks, så prøver jeg knappene en gang til på det gamle... Og DET FUNKER!! Tror du ikke det funker?? Det har sikkert aldri i hele sin datahistorie funket så bra før. Ikke engang da det var nylagd. Det har utviklet seg selv til helt nye høyder. Aldri har et tastatur i denne verden, fungert på en så fantastisk måte før. Så hva gjør jeg? Jeg begynner med konsonantene, de smaker ikke så godt, men det føles bra å høre de knase istykker sammen med tennene mine...Neida neida. Jeg var irritert, men det finnes nå grenser. .

Men typisk.

Skal vi se, dette var jo rene terapien, å få ut alt som har plaget meg i løpet av dagen.
Men som vi vet, så må alle psykologi og terapi-timer ha en ende. Jeg ser vel at jeg har drøyd den litt ut. Så jeg skal slutte nå. Beklager hvis du har lest alt dette. Sikkert ikke like gøy for deg å lese, som det er for meg å skrive (med nytt tastatur)

Jeg får hvertfall ta kvelden. Jeg skal ta meg en lur, drømme om tastatur Om alle dens lurerier og mine skriverier.

Tom Fredrik's i vente?

Tor David kom på en fenomenalistisk fantastisk ultrastrålende ide' til bryllupet.

Det handler om sang, det handler om musikk, det handler om humor, det handler på en måte om dans og sist men ikke minst, så handler det om disse tre karene:















Dr. Bombay, Michael Moore og Donkey kong. Kanskje ikke det som står på ID-kortene, men det holder tilstrekkelig. Jeg sier bare, at hvis dette blir en realitet, så kommer jeg til å glede rompa mi av meg. Aajajaj blir gøy! Klodens morsomste mann+ to medsammensvorne og talentfulle musikere.

Verden er god

Våken

Jeg får ikke sove. Jeg er våken. Samtidig er jeg trøtt. Ligger og spekulerer på alt som kan spekuleres på. Ting som er nyttige og ting som er unyttige. Et eksempel på hva som er nyttig å tenke på, er for eksempel alt det jeg skal få gjort imorra. Ting som ikke er fullt så nyttige, er for eksempel det å ligge å lage en hel dans inni hodet sitt. En hel opptreden, med scenelys, bevegelser og stemning. Jepp, tuller ikke, hadde en hel fantastisk forestilling i hodet mitt. En slags dans til Sigur Ros. Det kunne blitt magisk hadde man fått det til, alt det jeg så for meg.. Men imorra er det glemt. Det vet jeg. Men det var fint i hodet mitt så lenge det varte..

Men likevel, vedder på at jeg kommer til å få danse-kick i løpet av morgendagen.
Jeg og alle disse kickene!! Alltid skal jeg få dilla og supermotivasjon til noe. Så varer det et blaff og så er det vekk. Ikke helt vekk da. Men i perioder blir jeg opphengt i forskjellige ting ( opphengt slik at hvert sekund av ledig fritid går til det, og omtrent bare det) Vel, noen ganger holder det seg jevnlig oppadgående. Men på et lavere nivå enn selve kicket uansett. Jøss, for noe sprøyt. Er trøtt. Men uansett. Jeg får somtider: Danse-kick, musikk-kick, skrive dikt-kick, synge-kick, lese-kick, matlagings-kick, gitar-kick, piano-kick, jonas b.-kick, ta til seg nyttig kunnskap-kick osv osv. Vel, alle disse kickene har vel aldri fått like stort omfang som visse andre. Og det er flere jeg kunne nevnt, men som jeg ser er lurere å la være.

Forresten, er det noen som vet hvor lydtette sånne hvite Opel Corsa'er er? Jeg tok meg selv i å synge i bilen min idag. Ikke bare av halv hals heller. Full hals, midt i sentrum. Musikken var ikke høyt på en gang. Tror de fleste kanskje kunne hørt meg, og om ikke de gjorde det, så så de vel noen gap inni bilen, som var større enn hele hodet mitt. Så vel ut som jeg prøvde å gape over rattet mitt. Vel, jeg skal hvertfall tenke litt nøyere over dette til neste gang jeg skal kjøre bil. Men bare når jeg kjører i sentrum og andre tettbebygde strøk. Fugler, trær og grøftekanter slipper ikke unna jungelbrølene fra min Corsa. Åj. Jeg fikk plutselig en forferdelig tanke!! Har lest at elger ser så dårlig at de faktisk har prøvd å parre seg med biler!!! Da må hvertfall jeg holde kjeften min igjen. Skal ikke lage no parre-lokke lyder her. Jeg vet jo ikke hva elgen tenner på. Tenke seg at jeg synger "Obladi shalalali-long-li-lonnng--jejeje-dudelideia-rai rai" (Ikke min mest brukte strofe, men alt kan jo forekomme), så hører elgen at jeg EGENTLIG sier: "Cåm- hier- liddel -moosie- moose- moos-, and- håmp- ån -mai -eksåspaip- ænd- tåch- mai- låvely -blinkin -fråntlæights- åll -naight -låååång" (Skabbete engelsk, ja, det er en dansk-engelsk moose dette her tror jeg)
Jeg vil uansett IKKE at en elg skal gjøre noen av disse ovennevnte tingene med min bil.

Jeg skal slutte å synge i bilen.

Tror jeg må slutte å lese i sånne faktabøker. Selv om man lærer mye gøy og unyttig.
Visste du for eksempel, at en blekksprut spiser tentaklene sine hvis ikke de finner annen mat?
Eller at Bill Clinton hadde en forkjærlighet for kylling?
Eller at de måtte sette ned farten på noen av Bruce Lee's slåss-scener fordi han var for rask?
Eller at det er kjempemange amerikanere som årlig skader seg på støvsugere, kulepenner, do-lokk og brusautomater?
Eller at det var ei eller anna skuespillerinne som var et eller annet antall år gammel som spilte ei eller anna jente som var et eller annet særdeles mye mindre antall år? (Ser at jeg trenger boka litt igjen nå)

Men nå mine jenter og gutter
damer og herrer
kvinner og menn
tøser og pjokker
piger og drenger
tjeier og killer
Mædchen und Jungen (ja vet det, fant ikke bokstavene)

I will gåo tu bed..æææænd sliiiip verrrrii taaight. taaaight laik a taiger.

Naity nait

Thailand

Tur for to til Thailand bestilt!! Bestiiiilt!!
Gleder jeg meg?
ja. ja! jaaaaaaaaaaaaaaa!!!!!!!

Matlusker, rivelusker og bassilusker

Så, på fredag var jeg og Tor David hos min kjære brutter og svigerinna mi. Vi skulle vente oss en tre-retters middag, og det skal jeg love deg vi fikk! Forrett: And med salat og hjemmelaget hvitløksdressing. Hovedrett: Marinert lammelår, stekte poteter i hvitløksolje, stekte grønnsaker og rødvinssaus. Dessert: Frukt med krem, sjokoladebiter og sjokoladesaus. Jeg priste tungen min lykkelig for at den hadde smaksløkene i behold, og for at den fortsatt hadde bolig i min munn. Jeg tilga den også alle de gangene den har sagt ting den ikke skulle (Alle kan jo gjøre feil) Et fantastisk måltid var det. Og, ja, tungen gjengjeldte mine takksigelser. Det var jo faktisk meg som puttet maten inni munnen.

Lørdag skulle vi rive litt i huset. Eller rettere sagt, Tor David skulle rive, jeg skulle rydde. Skal ikke gi meg no credit her. Jeg er svak som et lam.. ja, lammelår. Vi kom vel ikke igang før i 7-8 tiden på kvelden. Men gjort ble det nå hvertfall. Nå ligger det 100 tonn med gamle materialer i bakgården. Såvidt det går ann å se huset. Ennå ikke fått en rusten spiker i beinet da. Gratulerer til meg! Ser vel at det helst forblir slik.

Nå er jeg syk da. Vært dårlig idag, og ser vel at morgendagen kommer til å bli en dag som vil holde meg i senga. Merker hvertfall at basseluskene ikke driver meg i en god retning.
Vel, vel, da er det hvertfall godt å ha en bok. Leser fortsatt "Kafka på stranden", men er på de siste sider nå. Og da blir det vel å ta fatt på en ny en.

God natt, bak en katt, i en hatt, med en skatt, som er tatt..

Last FM og uferdige pianoferdigheter

Ååååååch...Denne såkalte scrobblinga på Last FM, er no herk. Hvorfor? Fordi jeg ikke får det til. Det er ikke noe gøy å ikke få ting til. Aaaaaarghhh.
Men ok, skal love meg selv at jeg ikke skal sitte oppe hele natta for å prøve å finne ut av det.

Vel, over til noe annet. Har begynt å prøve å lære meg å spille litt piano. Ok, nå lyver jeg litt. Det er bare et sånn wanna-be piano. Wanna-be piano lyd med wanna-be piano tangenter. Men i prinsippet så lærer jeg jo litt likevel. Forhåpentligvis. Hvertfall veldig artig. Men jeg har en dum tendens til å begynne på toppen, for så å deise rett ned til bunns, istedet for å begynne på bunnen og stige til topps. Ikke helt bra. Det er jo bare det, at de fleste sangene jeg ønsker å lære på piano, består av ganske mye mer enn pling-plong-plang. Det er så mange plinger og plonger der at fingrene mine snart må legges inn på sinnsykehospital. Det blir for mye for dem (for ikke å nevne mine to stakkars hjernehalvdeler). Men vi får se. Det viktigste er vel å kose seg med det:)

Aaaaaargggh. Den Last Fm'en. Jeg irriterer meg fordervet!

Eller kanskje er jeg bare sulten, og dermed gretten? Hmmmm...jepp! Det var jeg. Og det skal jeg gjøre noe med.
Kanskje jeg bare skal spise hardiscen min? Eller altså datamaskinens hardisc. (Ikke no Hannibal Lector tendenser her) Jeg vet jo at Last Fm'en softwaren finnes et sted der. Og hvis jeg spiser den har jeg ett mindre problem, pluss, jeg blir god og mett. Tror jeg da. Har aldri prøvd å spise noe sånt før.

Jaja, mens jeg skrur opp dataen min og tilbereder meg selv et dyktig bra måltid, så håper jeg dere, eller bare du, eller ingen som helst, som har lest dette, får en forrykende aften videre.

Bon Appétit til meg

Mimring og godteri-lengsler

Vel så var jeg en tur hos min kjære venninne igår. Hun bor på Mydland, så det ble en halvtimes kjøretid på meg, noe som jeg faktisk nøt til det fulle, ettersom at god musikk var på plass i høytalerne. Men det var glatt da, fytti katta, men heldigvis ingen grevlinger, antiloper eller elefanter som tok selvmordsforsøk foran bilen min da, slik man må regne med når man kjører på heia.

Vel, godt og vel fremme, og jeg får god middag, sjokoladepudding og masse annet godt som jeg helst ikke vil snakke om siden jeg på dette nåværende tidspunkt er så godterisjuk at det er like før jeg kaster meg over en gammel melispakke, eller en nugattiboks. Neida, kommer nok ikke til å gjøre det. Det hadde faktisk bydd meg litt imot. Et enklere valg er jo bare gå ut å handle litt namenam. Men gidder jeg det nå? Er det i det hele tatt fornuftig? Jeg legger saken fra meg, og venter heller til det dukker opp noe godteri i skapet mitt som jeg har oversett..

Var hvertfall uansett en særdeles hyggelig kveld. Ble snakk om gamle dager, gamle venner, gamle hendelser og nye hendelser som er i vente.

Jeg husker meget godt sist gang vi satt slik og bablet. Det endte med at gitaren plutselig bare dukket opp på fanget, hvilket som resulterte i at vi kom til å lage verdens motbydeligste og styggeste sang som noen gang er blitt til, eller kommer til å bli til på denne kloden.
Kan nevne at den inneholdt litt spansk, diverse dyrelyder, skriking og en fantastisk growling!
Pure improvisasjon. Håper dere folkens aldri får hørt den, selv om jeg vet at noen av dere allerede har det...

Vel, vet ikke hva mer jeg skal skrive om idag.

Så "Nacho Libre" med Jack Black, og det var artig, mhm.

Benedicte takker for seg og teller ned til avlogging.
5-4-ignition-2-1....go!

Mr.Grand dad

Måtte nesten trekke litt på smilebåndet her forleden, da jeg kom til å tenke på min storhetstid som "Mr. Grand dad"- reporter. Ja, rørt blir jeg, når jeg tenker på alle de fine bildene vi fikk snikskytt, den rørende Mr. Grand dad rappelåta, og de fine tankene og synsspunktene han delte med oss. Jeg takker crewet, bestående av Stian og Aleksander, for å ha delt denne fantastiske tiden med meg.

Hva sier du?

Hvem er Mr. Grand dad?
Ha ha ha...åjåj

Han er bare den fremste norske engelskspråklige forskeren som ennå er i live (trolig).
Synspunktene hans ble avdekket for første gang i Team Antonsen. Da gikk han vel under et ganske annet navn. Men idag kjenner vi alle ham som den han virkelig er, den staute, barske, liberalske og hardnakkede Mr. Grand dad!

Husker du ikke?
Kanskje dette kan hjelpe deg.

Hvem kan vel glemme Mr. Grand dad' første

møte med Arafat? *sukk* (får noe rusk i øyene her)

For ikke å nevne den 7'ende Mr. Grand dad i huset?

Vi kan heller ikke unngå å nevne hans PR-kåte
far, Mr. Grand Poppy, som hadde store kvaler

med å svelge sønnens berømmelse og popularitet.
Bildet er tatt på Sjøsanden en varm sommerdag 2006. Men det er ikke noe å legge imellom, Lindesnes nøyde seg med den nest beste.

Vel, vel. Dette var kun for å friske opp minnene om denne store mannen.

Ryktene sier han har rømt til Nederland for å smelte sammen et helt nytt språk ved hjelp av nederlandsk, engelsk og norske dyrevokaler. På fritiden sies det at han synes det er koselig å danse polka og løpe på dingeldang til dverger og eldre damer.

Men alt dette er jo selvfølgelig bare rykter og spekulasjoner.

Alt vi kan gjøre er å vente på Mr. Grand dad. Han vil vise seg når tiden er inne for det.

Skal se om ikke jeg kan grave litt i mine gamle filialer og mapper. Flere bilder er i vente!

Og glem nå ikke Mr. Grand dad's siste velkjente ord før han forsvant:

"yo, yo...I'm Mr. Grand dad

and Grand dad is I

Mr. Grand dad is old

but he's staying aliiiiiiiiive-ah"

"Desire"

Bob og Emmylou?
Dylan og Harris?
Synge sammen?
Flott musikk?
På "Desire" plata til Bob Dylan fra 1976?
Ja takk
Vær så god

l'introduction

Du kan juble eller gråte, le. eller sørge, danse eller kikke inn i revolversiktet ditt, men ryktene sier, at Benedicte, har skaffet seg sin egen blogg.

Disse ryktene er ei falske.

Men jeg kan likevel ærlig innrømme at jeg ikke kommer til å skrive så veldig mye her inne idag. Jeg skal på den annen side kun komme med et par anbefalinger.

En fantastisk givende film og en inspirerende bok.

Vi begynner med filmen.

Du har kanskje forhåpentligvis allerede sett den.


"Le Fabuleux destin d'Amélie Poulain"
Det er virkelig en film som får deg til å smile av livet.

Jeg så den igår. Det var ikke første gang, og som alle gangene før, så gikk jeg lykkelig til sengs etterpå.

Det er en film som får oss staute og blinde mennesker til å få opp øynene for alle de vakre tingene her i livet som en så ofte tar for gitt.

Se den!
Her kan du lese om den og se traileren:


http://www.mooviees.com/2278/trailers



Så var det en bok til alle dere lesehester og kameler:


"Kafka på stranden" av Haruki Murakami


Den er poetisk, bygd opp av flotte ord og metaforer man kan tygge lenge på, realistisk, surrealistisk, drømmende og overraskende.
En utrolig genial historie, satt sammen på en måte som bare denne forfatteren kan.

Dessuten får du pumpet og trimmet dine hjerneceller til de grader.

Her kan du lese om boken og ellers få et lite innblikk i hva som gjør denne forfatteren så spesiell. Denne siden gir deg musikk, stemning og mystikk, bilder, kunst og et lite
inntrykk av hva slags verden du befinner deg i når du leser hans bøker.

Kanskje overdriver jeg litt? Mulig, men jeg er betatt.
http://www.randomhouse.com/features/murakami/site.php?id=


Vel, så igrunnen var dette det jeg hadde tenkt å komme med nå.
Vær vis og ta mine råd.

Benedicte sier takk for seg og blogger av.

"This is the end, beautiful friend"