En ting man opplever når man jobber i butikk, er originale, finurlige og "utenom-det-som-vi-er-vant-til" folk. Noe som er fantastisk og herlig også da, for hva hadde vel hverdagen vært, utenom akkurat disse. Hva skulle vi gjort uten "skallebankeren", "rullestol-ræceren" og Den kvinnelige Knut Arild Hareide med krykka... De salter opp dagen, på godt og på vondt...
Her om dagen pratet jeg med ei dame, som desidert hadde den gøyeste dialekta jeg noensinne har hørt blitt ytret på denne planet. Om du hadde smelta lyden til en smurf sammen med langbeins latter, med en gammel same, med en lysten hannkatt, med en reke (hvis den kunne snakket, eller lagd en lyd) så hadde ikke den lyden og dialekta på langt nær kunne målt seg med dette. Bård og Harald har aldri i sine villeste fantasier kunne diktet opp en slik dialekt engang. Ikke overdrivelse! (ikke så mye som jeg pleier hvertfall..) Jeg kjente jeg begynte å snøre sammen lattermusklene med det samme hun åpnet munnen, så jeg måtte snu meg vekk og svelge et par ganger og puste dypt gjennom nesa før jeg kunne svare henne. Men hver gang hun snakket, kjente jeg igjen denne fantastisk latterbrisen fly som en tornardo gjennom kroppen min. Den kan ikke beskrives, og jeg har ikke lyst å fortelle i detaljer. Hun hadde hvertfall ganske helium stemme, en sykt rar s...( lød mer som "schcssscrk") og et tonefall uten tonefall og hvertfall heeelt malplassert tonemelodi....iiiihihihih....Du vet når du treffer henne. Instinktivt vil du vite det når du hører henne prate.
Så det var dagens interessante punkt.
Bevar det i deres hjerter....
he det brrrå, allja sscchhhaammænn! (Uten tonefall, melodi og høyde)
