Melankoli

Noen dager er man glad, og andre dager er man litt mørk til sinns. Slik er det nok med de aller fleste av oss.

Noen dager befinner man seg midt imellom, hvor man gjerne blir liggende og vippe mellom to sinnsstemninger. Det skal ingenting til for å vippe deg opp, og like lite til for å sende deg nedover mot den kjelleren lyspærene for lengst har blitt skiftet på.

Noe som da er helt sikkert er at jeg for min del, ubevisst velger melankolien. Ubevisst velger jeg å høre på Sigur Ros, Anthony, Portishead osv, selv om jeg vet at Casio-kids eller James Brown hadde vært mye bedre for meg og sikkert hivd meg opp i taket med katapult-speed... Og jeg hadde antageligvis blitt der.

Men det er liksom ikke tiltrekkende å velge de muntre valgene. Hvis melankolien allerede har fått litt innpass, er man liksom for svak til å ikke fortsette litt lenger nedover den stien...

Litt synd at man ikke alltid kan bruke feel-good music til oppmuntring, fordi man må først være i en "feel-good"-modus for å sette det på...?

Hjernen er merkverdig.

Tanker i dikt

Talk again
and share some weight
Broken bonds
Tie them on

A road lays down
to measure your feet
Act is tight
Anguish unfeigned

Hey are you here?
In between your ears
Once you were so clear
Bring yours sincere

A trace of joy you left in my head
while shades of grey was hiding in yours

Grigorij Perelman II

I mitt innlegg om det matematiske geniet, skrev jeg mer eller mindre at det vedlagte bildet kanskje var det eneste skumle bildet som var blitt offentligjort av denne mannen. Da særlig med tanke på settingen, den dystre stemningen, klovnehåret osv. Jeg ser at jeg desverre blir nødt til å korrigere meg selv...

"Commodore 64" nostalgi

Commodore 64 kommer i ny utgave snart, og det er i bunn og grunn noe jeg synes er meget gøy å lese. Helt til jeg tenker over at det aldri kommer til å bli det samme igjen. Dette blir jo en rask og til de grader oppgradert splitter ny spillkonsoll. Jeg savner derimot den gamle nostalgiske boksen som "knirkeskrangle-loada" etter hver KASSETT man stappa inn i dens gap, etter hvert fullendte skjema, eller bare tenkepausen den trengte i ny og ne.


Aahh. Spenningen og forventningene. Ventingen gjorde ikke så mye. Det var jo så fantastisk og flott og gøy!

Tror ikke forventningen og tålmodigheten er like bra idag....

Grigorij Perelman

Hvem trenger å se japanske skrekkfilmer, zombiesplættere og psykiske thrillere når man har Grigorij Perelman å titte på. Dette russiske matematiske geniet som løste den såkalte "Poincare-formodningen" og dermed ble vinner av intet mindre enn seks millioner blingser, må være noe av det skumleste jeg har sett. Hvertfall noe av det skumleste som må befinne seg i Russland, og det trass i at tjetjenske opprørsledere herjer i landet om dagene. (Det blir heller grusomt og liksom en annen slags "skummel" igjen...)

Se på dette bildet. Se på det!!



Denne mannen er 43 år, bor hjemme hos mor, og er nesten aldri å se ute av huset. Han takket nei til pengepremien og vil ikke ha verken oppmerksomhet eller status for å ha løst denne store matematiske gåten. (Hvilket som faktisk gjør han veldg kul etter min smak da. I tillegg til skummel da selvfølgelig)..

Så for å oppsummere:
Han er hårete med en "seriemorder a la' klovne" sveis. Han lusker i vinduet sitt, går aldri ut og bor hjemme hos mor (som kanskje ligger i kleskapet for alt det vi vet...

Litt som med tarantella'er og blekkspruter egentlig. De er noe av det mest skremmende som finnes på denne kloden, men åhhh......så fantastico kule!!

Jaja nok om russere og matte. Jeg er jo overdrivelsens mester. Det er egentlig bare dette bildet han ser VELDIG skummel ut på.. eller??

To pluss to er fem!

Lunsj

På jobb. På kontoret. Spiser en uttørket kanelbolle fra igår. Hører på Nick Cave og Warren Ellis's filmmusikk fra "The Proposition". Nydelig nydelig. Hva er klokka? Lunsj over? 11:50. Lunsj over. Møkk.

R.I.P MP3

Mp3-spilleren fungerer ikke!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Åssen?....Hvordan?...Hvorfor?.....Hvilke?......Hva?......Hvor.....Horhen......

Hjelp?

Hvis du tror du kan hjelpe meg så står nummeret til Expert på gule sider, og det gjør postadressen min også. De er veldig flinke til å hjelpe der og finner sikkert en ny mp3-spiller jeg kan bli fornøyd med.

Løp og kjøp!

Originalitet fryder

En ting man opplever når man jobber i butikk, er originale, finurlige og "utenom-det-som-vi-er-vant-til" folk. Noe som er fantastisk og herlig også da, for hva hadde vel hverdagen vært, utenom akkurat disse. Hva skulle vi gjort uten "skallebankeren", "rullestol-ræceren" og Den kvinnelige Knut Arild Hareide med krykka... De salter opp dagen, på godt og på vondt...
Her om dagen pratet jeg med ei dame, som desidert hadde den gøyeste dialekta jeg noensinne har hørt blitt ytret på denne planet. Om du hadde smelta lyden til en smurf sammen med langbeins latter, med en gammel same, med en lysten hannkatt, med en reke (hvis den kunne snakket, eller lagd en lyd) så hadde ikke den lyden og dialekta på langt nær kunne målt seg med dette. Bård og Harald har aldri i sine villeste fantasier kunne diktet opp en slik dialekt engang. Ikke overdrivelse! (ikke så mye som jeg pleier hvertfall..) Jeg kjente jeg begynte å snøre sammen lattermusklene med det samme hun åpnet munnen, så jeg måtte snu meg vekk og svelge et par ganger og puste dypt gjennom nesa før jeg kunne svare henne. Men hver gang hun snakket, kjente jeg igjen denne fantastisk latterbrisen fly som en tornardo gjennom kroppen min. Den kan ikke beskrives, og jeg har ikke lyst å fortelle i detaljer. Hun hadde hvertfall ganske helium stemme, en sykt rar s...( lød mer som "schcssscrk") og et tonefall uten tonefall og hvertfall heeelt malplassert tonemelodi....iiiihihihih....Du vet når du treffer henne. Instinktivt vil du vite det når du hører henne prate.

Så det var dagens interessante punkt.
Bevar det i deres hjerter....

he det brrrå, allja sscchhhaammænn! (Uten tonefall, melodi og høyde)

Long time, very little see

Lenge siden jeg har skrevet? Jepp, ganske så lenge om jeg må få si det på en pen måte selv. Over et år. Og nå kjenner jeg at det begynner å krible litt i fingrene. Jeg begynte å plimpre på gitaren min tidligere. Det var gøy, men fingerkriblingen opphørte ikke fullstendig av den grunn. Derfor jumpet jeg heller inn på denne siden litt, bare for å se hva det førte til. Og joda, var jo gøy dette, men klokka begynner jo å snike seg bort mot de trøtte timer, og følelsen av at sovehjertet mitt begynner å skrike etter pleie, begynner å ta på. Tror jeg skal legge meg med mp3 spilleren og høre litt musikk på vei inn mot drømmeland...Det fungerer veldig bra......jepp.... Men uansett, "jeg erklærer herved denne bloggen for "raised from the dead, and back in buisness". Og nettopp av den grunn kan du enten le av fantastisk lykke, gråte fordi dette varl litt trist og ganske kjedelig eller du kan gjøre absolutt ingenting for du bryr deg makken og kommer jo ikke til å lese dette likevel, eller høre om det for den saks skyld. lykkelig uvitenhet:)

Vel, vel. Benedicte laller seg i seng og kroppen roper hurra!!

Uber unt herauussss!

Nu e mi heime!

Vel, så etter et vellykket bryllup og en fantastisk fin reise, så er det jo ikke rent lite å fortelle om . Og ikke rent få bilder heller. 800 bilder ble tatt i Thailand, og det ble jo endel brudebilder og da. De har vi altså ennå ikke fått så mange av, men når de kommer på sin plass, så skal jeg sikkert få delt de med dere som evt måtte stikke nesa deres innom her.
Jeg tenkte å skrive en liten reisedagbok om hva vi gjorde fra dag til dag i Thailand, men er nå altså ikke helt sikker på om dette er det riktige stedet å gjøre det på. Skal se om jeg kan finne meg et kløppert sted på nettet, beregnt på akkurat slikt.
Ellers, vi kom hjem igår, etter en forbasket flytur med null komma null søvn og plastmat og tykke damer på setet ved siden av med veivende armer og skvaldreprat. Trøtte? ja? Fikk sovet litt inatt da. Men igår kveld gikk jeg rundt å svaia. Jeg hadde nesten ikke balansen. Var akkurat som jeg var ombord på båt. Bølgene gikk opp og ned. Men uansett nok om det. Skal se å få begynt litt på dette skriveprosjektet mitt. Får vel starte med bryllupet. Men om det blir nu, er en helt annen sak, som jeg må tenke litt nærmere over.

La gån!

planer for?

Hmmm. Fint vær idag. Hva skal jeg da finne på mon tro.............................
Ja, jeg tror... jeg bare stikker ut en tur å gifter meg.....Jepp...høres ut som en plan. Tjollahei.

Tikken takk

Ok da. Jeg ble tatt, eller tikket eller hva jeg skal kalle det, for en stund siden. Ikke fått rompa mi i gir ennå til å få gjort noe med det. Derfor gjør jeg et forsøk på å hvertfall sette rompa mi i tredje gir for å gjøre noe med et nå.

For dere som ikke vet hva dette går ut på, så er det vel kort og godt noe sånn som dette:

Jeg er blitt tikket av en blogger, derfor må jeg skrive 6 litt sånne rare ting om meg selv, for så å tikke noen andre som må gjøre det samme. Mhm. Noe sånn. Skal nok ikke være så vanskelig å få skrevet noe rask og rusk om meg selv, så jeg tar vel utfordringen.

Here goes:

1. Da jeg var liten var jeg en syk liten perfeksjonistisk unge. i 5-6 års-alderen ble jeg skikkelig sinna hvis jeg kom utfor streken da jeg fargela med tusj. Da jeg begynte på skolen og da fikk tilberedt disse feite drabantene av noen fargeblyanter kan du selv tenke deg hvilke utfordringer jeg fikk da jeg ikke skulle komme utfor streken. Det funket rett og slett ikke. Jeg begynte å hylgaule, rakk opp og forklarte mine lidelser til læreren. Syke syke unge.

2. Jeg synes at gamle damer kan være noe av det skumleste jeg vet om. Jeg ville heller hatt en 50- år gammel voldtektsforbryter med kniv og skalpell i hånda, enn å ha en gammel, rynkete og "tilsynelatende" søt gammel dame etter meg. Orker ikke å snakke mer om det.

3. Da jeg var liten satte jeg meg for å tisse i en stor brenneslebusk.... Ikke særlig mer å si om den saken. Men jeg kan si en ting, og det er at jeg kun tisset der fordi det var en veldig "søt" person som sa det var det beste stedet å tisse hvis man først skulle tisse ute i naturen. Jeg takker og bukker.

4. En gang ble jeg lurt til å hente "sleggefett" til slegga vi skulle bruke til å rive ned veggen med. Sleggefettet var viktig å bruke på slegga av og til sfor at den ikke skulle ruste. Fjols altså.

5. I mine drømmer hadde jeg en gang en affære med Harisson Ford som Han Solo i "Star Wars". Nei, nei, nei. Ingen gull-bikini innblandet og Yabba Hut hadde heldigvis heller ikke sneket seg inn i drømmen.

6. Jeg tror en tredjedel av livet mitt har gått bort i bare dagdrømming.

Sånn. Ferdig. Kort og godt.

Får vel tikke videre da..Takk for tikk. Beste taktikken for tikken har jeg, takk. Tikk!

"The Green Mile"

Et godt råd. Hvis du tilfeldigvis skulle hete Benedicte, du har planer om å se en film og du skal se den alene, så ALDRI ALDRI ALDRI sett på "The Green Mile". Jeg har gjort det før, men nå gjorde jeg det jammen igjen. Og denne ganga tok kaka. Jeg er helt hoven i øyene mine nå. Tror aldri jeg har hulket så mye i en film. Jo, har vel kanskje vært borte i noe liknenede, men dette var helt seriøst ille. Jeg HULKET. Jeg kunne skrikt av gråt. Jeg kunne kastet meg ned på bakken og vrælt. Vrææææææælt. Forbaska. Går det virkelig ann?? Den slutten på den filmen altså. Den river mine innvoller i to, nei det er underdrivelse, minst ti deler. Sønderrevne innvoller. Aaaaarghhhh.. Den er så fin fin fin den filmen og så er den så fæl fæl fæl. Se den! Ellers går alt bra her.

Ut"dritnings"lag

Så kom dagen. Lørdag morgen våknet jeg av at det ringte på døra. Jeg hørte plutselig stemmer ute i ganga. Og inn kommer jentene marsjerende inn. "Jeg skal jo på jobb"! (For det skulle jeg jo) Men det skulle jeg jo ikke likevel, for de smarte bavianene hadde jo fikset meg en fridag. Jeg ble litt redd. Og det med ganske god grunn. Jeg ble ikke bare litt uglesett den dagen. Noen så på meg med interesse, andre med avsky, andre med gremmelse, andre med latter, andre bare overså meg, mens andre TURTE ikke se meg i øynene.. Det var flaut, veldig artig, og veldig bra at jeg begynte dagen med snaps og diverse flytende beroligende midler..

Hail to Radiohead

I det siste har jeg tatt frem "Hail to the thief" plata av Radiohead igjen. Og det slår meg like mye hver gang hvor fantstisk den skiva er. Alle innvollene mine forflytter seg og vrenger på seg (på en god måte) i ekstase. Hodet mitt flyter og det kiler i bena. Bare hør den vær så snill!! Men du må høre den mange ganger! Så oppdager du, at den sangen som var så fryktelig sær og rar og ny og uvant, faktisk er et kunststykke. Den første jeg forelsket meg i på plata var sangen "sail to the moon" Bare tittelen forteller allerede at dette er en sang som man kan drømme seg vekk i. Og for all del: Se musikkvideoene! Skal legge med en link til noen av musikkvideoene som hører med til denne plata. Se de, se de, se de. (Men ikke kom og kjeft på meg hvis du synes dette er reinspikka lort tvers igjennom. Det betyr bare at du desverre ikke har evnen til å nyte denne musikken, ikke har hørt gjennom plata mange nok ganger, eller at musikkspilleren din har klikka så den blander musikken din sammen med strofene fra Shakira.

Her kommer hvertfall linkene..(Om ikke du liker de, så se de for underholdningens skyld da vel!)

"Go To Sleep"
http://www.youtube.com/watch?v=-ZvJoICWcLE

"There There"
http://www.youtube.com/watch?v=vs1DX32t38c

"Where I end and you begin"
http://www.youtube.com/watch?v=Y2rlQdfZXUg

I am job

Så ble jeg en jobb fattigere og en jobb rikere. Vero Moda og Jack & Jones er nå stedet jeg vil befinne meg fremover. Hipp hurra for meg. Slutt på slaraffenlivet. Mange spennende ting som skjer fremover. Nesten litt overveldende mye. Men det er bra og fint og flott, og jeg er glad, smilende og forventningsfull. Vet ikke hva mer jeg skal skrive om idag egentlig. Flottflottflott.

"We fall"

Bare et lite dikt jeg laga en gang. Et dikt som ble til en liten melodi, som en gang skal bli til en ferdig sang...som en gang skal skje om 1000 år..

The girl was shocked up
and did not want to see
the boy of her love
falling from a tree
The tree was high
six feet tall
and while the boy fell
he could see the world grow small

The man was surprised
when he looked at his wife
he found that her grey hair
had been there all her life
Her wrinkly skin
had been there since her birth
and here face in existence
from beginning of earth

The old shepherd
followed his sheep to a top
He wondered why the sheep
kept moving on up
At the cliff it turned to its master and said
"I'll jump for my freedom
and a nice wollen bed"

The young boy was
standing in the middle of the street
He opened one shoe
and looked down at his feet
His feet started mooving
faster than his will
Now his body stayed put
while his feet kept going down the hill..

And we fall through life
Bitter and sweet
Keep your feet
While we dance
just fall in this
rythm hour
I

Æret være minnet om de falne snømenn..

Vel, så føler jeg litt sånne nostalgiske følelser om dagen ettersom det ikke er hvert år det faller SÅ mye hvitt ned ifra himmelen her i sør. Vekker litt barndomsminner. Ja, men så er vi mandalitter noen fine dyr da. Først så sier de: "En kan jo ikke merke det e vintår engang, stakkar barna som ikkje har noe snø å lege i. Det va andre tide da e vokste opp" osv osv. Så kommer det snø. Masse snø. Da sier mandalittene: "Dette verå e forkastelig, ha mi ikkje hatt nok a denne snøen nå? E det ikkjå kommunens snø? E det ikkje de som skal komme og hente all denne drid-snøen" ja, det er ganske morsomt å høre på. Men det er vel bare slik at vi sørlendinger, eller nordmenn generelt, har en fantastisk evne til å klage over været. Selvfølgelig, det kan jo bli for mye av en ting. Hvis jeg hadde bodd i Afrika og ønsket meg litt regn i en altfor lang tørketid, så vet jeg ikke akkurat om jeg hadde blitt fornøyd og tilfredstilt hvis jeg hadde fått en hel vannflom rett i fanget. "jippi, nå er tørketiden over og vi kan høste av åkrene og tjene litt stæsj igjen! Må bare gjenopprette åkrene, bygge en hel landsby og stifte nye familier først etter at vannet har sunket" Vel nok om det. Ikke den beste sammenlikningen jeg har hatt. Jeg synes det har vært litt fint med snø jeg. Har måkt som en helt da, og dyttet biler som en litt mindre helt, men slik må man bare ta med på kjøpet. Det er hvertfall et vakkert syn når en ser ut på gatene en mørk kveld. Og jeg liker litt å høre på når snøkrystallene knuses under føttene mine. Koselig. Ellers i disse snø-dagene har jeg gosset meg med litt musikk. Særlig tre cde'er har jeg hørt på nå. Litt for mimring alle sammen egentlig. Musikk som det er lenge siden jeg har hørt på, og veldig gøy å høre igjen. Nemlig disse:

Beth er et levende musikkinstrument..














Ei av de kuleste damene jeg vet om tror jeg.
Elsker hvordan stemmen hennes kan skrangle
som et utbrent lokomotiv. En fantastastisk kunstner.
Her må du sjekke ut låta "Shame", "It's you" og
"the darker days of me and him"(+resten)










Kunne virkelig ønske jeg hdde Tori Amos'
pianofingre. En genial låt-skriver med flott
gåse-hud stemme og hender.

Det snør, det blåser, det snør, det blåser

Alle har vel hørt om snø-kaoset som flakser og herjer i Agder og spessielt mot Grimstad. Min brutter og kona bor tilfeldigvis midt oppi dette ståheiet. De kan ikke komme på jobb, eller komme inn i boden å hente ved. Snøen rekker nå opp til ANDRE etasje på huset deres! Litt vittig, når den ene utekatten deres skulle hoppe ut av kjøkkenvinduet som vanlig. Det var bare et stort svart hull etter der den landet. Og i bunnen av en to meter lang grop nedi snøen var det bare å se to forvillede katteøyne som trodde at hele verden hadde rast sammen. Hehe. Disse to bildene sendte han idag.

Nøkkelspiseren -fortsettelse

Så...jeg stod opp idag og lette gjennom huset en gang til..nei, faktisk mange ganger til!
Fant ingenting. Så det vi har kommet frem til, er egentlig det at det ikke kan være meg som har tustet dem vekk (En byrde mindre). Vi har også kommet frem til at det antageligvis er noen som har stjelt alle nøklene (en byrde mer). Så da kom vi frem til at det var lurt å bytte ut låsene, hvilket vi gjorde (En byrde mindre) De låsene er dyre (en byrde mer) Men vi får de billige likevel (en byrde mindre) . Så, det har vært en lang dag med spekulasjoner og teorier. Men nå har jeg slått meg til ro med at noen har tatt de og ikke jeg. (høres en smule ironisk ut) Hvis jeg nå oppdager de hos meg selv eller et sted jeg har lagt de, så skal jeg bare stille og rolig liste meg inn og legge de på plass, og så, stille og rolig bestille en billett til Kina, eller et sted i Asia det er vanskelig å finne meg, og starte et nytt liv. Begynne heeelt på nytt. Blanke ark. Nye fargestifter. Stille og rolig. Der skal jeg leve et nøkkelfritt liv i rolig sus og rolig dus...